I første halvår i år satte nordmenn 60 milliarder nye kroner inn på bankkontoen, viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) nettopp har lagt frem.

Det er drøyt 16 prosent mer enn i første halvår i fjor, og nesten 50 prosent mer enn i første halvår 2009. Dette merker de i Norges største bank.

— Vi har hatt en voldsom øking i bankinnskuddene. Folk flytter sparepengene fra fond og inn på konto. I år vil omtrent ni av ti nye sparekroner gå inn på bankkontoen. En viktig årsak er at aksjemarkedet har svingt svært mye de siste årene. Også fond som gir renteavkastning har gitt lav avkastning. Folk søker derfor trygge spareformer, sier informasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB.

Ved utgangene av andre kvartal hadde husholdningene 879 milliarder kroner i banken.

Samtidig innløser folk andeler i aksjefond og andre fond. I fem kvartaler på rad har innløsningen av fondsandeler vært større enn kjøpene. I disse fem kvartalene har de netto kvittet seg med fondsandeler for 8,6 milliarder kroner.

Låner mer

Men også lånelysten er stor. I første halvår i år økte husholdningene sine lån med 80 milliarder kroner. Økningen er 25 prosent høyere enn i første halvår i 2009. Låneveksten er sterkere enn inntektsveksten, og betyr at gjelden som andel av inntektene stiger. Ved utgangen av andre kvartal i år hadde husholdningene 2345 milliarder kroner i lån.

Hvis en summerer opp endringene i beholdningen av alle kapitalismens finansielle investeringsobjekter, og trekker fra endringene i alle typer gjeldsposter, kommer en frem til husholdningenes netto finansinvesteringer.

Det vanlige har vært at gjelden øker mer enn plasseringene av nye penger i bank, aksjefond og andre steder. Slik var det også i første halvår i år, men pengeplasseringene halte kraftig inn på veksten i gjelden. Det gjorde at netto finansinvesteringer endret seg fra minus 36,4 milliarder kroner i første halvår i fjor til minus 17,3 milliarder kroner i første halvår i år.

Det vil si: Gjelden øker fortsatt mer enn pengeplasseringene, men forskjellen har skrumpet kraftig det siste året.

Sparer mye

Folks sparer mer av inntekten i kjølvannet av finanskrisen. I fjor sparte husholdningene drøyt 8 prosent av sin disponible inntekt. Dette er relativt mye sett i forhold til historien.

— Folk vurderer inntektsutviklingen som mer usikker på grunn av finanskrisen og dårlige tider i utlandet. Derfor er de mer forsiktige, og sparer mer for å ha noe i bakhånd. Vi regner med at denne spareadferden vil holde seg i år og neste år, og anslår at de vil spare over 9 prosent av inntekten i disse to årene, sier forsker Torbjørn Eika i SSB.