Se konkrete endringer og bevilgninger til diverse formål nederst i saken.

For første gang siden 22. juli holder finansminister Sigbjørn Johnsen pressekonferanse i Plenumsalen i Regjeringskvartalet.

— Norsk økonomi har klart seg godt etter tilbakeslaget under finanskrisen. Verdiskapningen har nå økt i ni kvartaler på rad. Sysselsettingen er høyere enn toppnivået i 2008, og arbeidsledigheten holder seg lav, sier Johnsen i forbindelse med presentasjonen av Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2012.

- Fristende å bruke mer

Regjeringen kutter seks milliarder kroner i forhold til vedtatt statsbudsjett. 5,5 milliarder av dette kommer fra økte skatte- og avgiftsinntekter, mens 0,9 milliarder kommer fra reduserte utgifter.

— I tillegg blir fondet (Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, red.anm.) større, sier Johnsen.

Dermed vil det i år brukes 16 milliarder mindre på statsbudsjettet enn handlingsregelen tilsier. Oljepengebruken vil i år tilsvare omtrent 3,5 prosent av Oljefondet, som for tiden er på 3493 milliarder kroner.

Handlingsregelen betyr at man over tid bare skal bruke avkastningen fra Oljefondet, og ikke tære på fondet. I dårlige tider kan man bruke mer, men i gode tider skal man bruke mindre. Handlingsregelen er satt på 4 prosent, som betyr at Johnsen regner med å få 4 prosent gevinst på Oljefondets plasseringer.

— Det kunne alltids vært fristende å bruke mer, sier Johnsen, men legger vekt på at det er viktig å spare i gode tider.

- Menneskelig krise

Johnsen presiserer at det er stor usikkerhet og store utfordringer for Norges handelspartnere i Europa.

— Det som begynte som en finanskrise i 2008, som etter hvert utviklet seg til en statsfinanskrise, gjorde at mange land som allerede var i en økonomisk vanskelig situasjon, måtte bruke penger på å redde finansnæringene sine, sier Johnsen om eurokrisen.

— Den menneskelige krisen som nå utvikler seg, er det vi må ta tak i, sier Johsen, og viser til at arbeidsledigheten i Europa er 25 millioner enkeltskjebner.

Vil beskytte eksporten

Han påpeker at norsk økonomi går godt, men at det er en sammenheng mellom norsk, europeisk og internasjonal økonomi.

— Norsk konkurranseutsatt næringsliv har allerede en stor utfordring, om ikke den skal forverres av det vi driver med i finanspolitikken, sier Johnsen, med henvisning til at Regjeringen strammer inn på oljepengebruken, og dermed letter presset på kronekursen.

For høy pengebruk over det norske statsbudsjettet kan føre til en for sterk krone, som gjør at norske eksportbedrifter får dårligere betalt for sine varer, og at ansatte i bedriftene blir mindre konkurransedyktige på lønn.

Legger opp reserver

Norge har lavest arbeidsledighet av alle de 34 utviklede landene i OECD-området.

— Vi har et godt bytteforhold til utlandet, men et høyt kostnadsnivå. Dette er den største utfordringen i norsk fastlandsøkonomi. Dette blir mer krevende fremover. Derfor må vi ha en stram finanspolitikk, der vi legger oss opp reserver, sier Johnsen.

Han mener budsjettet han la frem i fjor høst var godt tilpasset den situasjonen norsk økonomi var og er i. Næringslivet er todelt i den delen som lever av eller leverer til olje- og gassektoren, og en som baserer seg på helt andre bransjer.

— Jeg skal ikke gå god for tallet jeg sier nå, men oljeministeren har fortalt meg at det er bare fire-fem kommuner i hele Norge som ikke har en arbeidsplass som kan relateres til oljeindustrien, sier Johnsen.

Låner ut milliarder til kriseland

I det reviderte budsjettet vil Regjeringen blant annet:

  • Låne ut inntil 54 milliarder kroner til Det internasjonale pengefondet (IMF). Fondet låner ut penger til land i en vanskelig økonomisk situasjon, blant annet Hellas.
  • Innføre elektroniske skattekort som en frivillig ordning neste år, og for alle fra og med 2014. I den nye ordningen er det arbeidsgiver som plikter å innhente skattekort for sine arbeidstakere, direkte fra Skatteetaten. Lønnsmottakerne vil få tilsendt en skattetrekksmelding ved starten på året med opplysninger blant annet om beregningsgrunnlaget og beregnet skattetrekk.
  • Øke bevilgningene til nettportalen Altinn med 35,5 millioner kroner.
  • Sette av 40 milliarder kroner til eksportfiansiering gjennom Eksportkreditt Norge AS for andre halvår 2012.
  • Øke bevilgningene til PST med 21 millioner kroner.
  • Sette av 122 nye millioner til at kommunene kan bygge 1540 nye barnehageplasser . Regjeringen oppjusterer også de kommunale barnevernsutgiftene til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger med 381 millioner kroner.
  • Bruke 320 millioner kroner ekstra på utbedring etter ras, flom og brann på veier og jernbane.Planen er at 120 millioner skal gå til Statens vegvesen og 200 til Jernbaneverket.
  • Øke bevilgningen til opprydningsarbeidet i regjeringskvartalet etter terroraksjonen 22. juli med 770 millioner kroner.
  • At det offentlige skal ta over ordningen for yrkesskader . I dag er det to uavhengige ordninger, én i folketrygden og én hos forsikringsselskapene.
  • Presentere 2,3 milliarder kroner mer i skattinntekter for kommunene i år enn først antatt, og det er penger de ifølge revidert nasjonalbudsjett får beholde. Kommunene vil også få en økning i såkalte frie inntekter.
  • Øke investeringen i testsenteret for CO2-håndtering på Mongstad med 219 millioner kroner.
  • Tilby Helse sør-øst å låne inntil 75 millioner kroner i 2012 og 2013 for at det skal lages et samhandlingssenter på Aker sykehus.
  • Melde at det nye nødnettet for redningsetatene blir to år forsinket , frem til 2015.
  • Bevilge 50 millioner kroner til operasjoner for brystkreftrammede kvinner.
  • Tilføre skog- og treforedlingsindustrien om lag 150 millioner kroner i ekstra midler.
  • Bevilge 50 millioner kroner til et omstillingsfond etter nedleggelsen av solcellefabrikken til REC i Glomfjord i Meløy kommune i Nordland. Meløy-ordfører Per Swensen (H) fikk vite om pakken på et møte i Kommunaldepartementet mandag.
  • Etablere inntil seks nye såkornfond . Regjeringen og næringslivet skal hver finansiere halvparten av midlene som stilles til rådighet, potensielt 3 milliarder kroner.
  • Skape rundt 1000 nye studieplasser , spesielt innenfor ingeniørfagene. Dette koster 51 millioner kroner ekstra.