En skulle gjerne tro at Berent Friele er en ettertraktet skattyter i enhver kommune. Med en formue på 94 millioner kroner og en skattbar inntekt på 26 millioner i 2002 måtte lillebroren til «kaffekongen» betale 8.409.988 kroner i skatt i fjor.

Men det er ikke mange kronene kommunen sitter igjen med etter at millionene har gått gjennom de mange og kompliserte skattereglene som gjelder for kommune-Norge.

Måtte flytte

I fjor skattet Berent Friele til Bergen kommune. Men da han kjøpte en gammel fruktgård med boplikt på Lofthus i Hardanger måtte han melde flytting. Fra i år betaler mangemillionæren skatt til den lille frukt-kommunen på østsiden av Sørfjorden.

— Jeg unner Ullensvang enhver skattekrone jeg kan bidra med, sier Berent Friele til BT.

Det gleder avtroppende ordfører Einar Lutro. Han vil gjerne ha flere mangemillionærer til kommunen.

— Folk av Friele sin kaliber er vi veldig interessert i.

Men om han kommer til å sette i gang noen kampanje, som for eksempel å ilegge boplikt på rikingenes sommerhus, er derimot lite trolig.

Lite til overs for Ullensvang

— Mange tror at når en person flytter til kommunen så vil de ekstra skattekronene gå rett i kommunekassen. Slik er det ikke, sier økonomisjef Håkon Grønsdal i Ullensvang kommune.

For det første får kommunen bare beholde rundt en tredjedel av skatten. Resten går til staten, fylkeskommunen og folketrygden.

En tredel av 8,4 millioner er lik 2,8 millioner.

Deretter må man ta høyde for skatteutjevningssystemet mellom landets kommuner. Det vil si at fattige kommuner får penger fra de rike. Og med Frieles skatt vil Ullensvang miste nesten like mye utjevningsstøtte som de får i ny skatt. For å gjøre et komplisert og langt regnestykke kort, vil det si at kommunen bare får beholde rundt ti prosent av den ene tredjedelen: 280 000 kroner.

Men det er ikke alt.

— Det blir nok feil å tro at Ullensvang vil sitte igjen med 280.000 kroner.

Det blir nok en del mindre, for toppskatten går rett til staten og formuesskatten regnes ut etter andre regler. For å finne den nøyaktige summen må vi inn i likningen til vedkommende og se hva som faktisk er kommuneskatt.

— Det er denne summen regnestykket må baseres på, sier seniorkonsulent Børre Stolp i Kommunenes Sentralforbund til BT.

Mer verdt som innbygger

Den økonomiske gevinsten er trolig større ved at Friele blir registrert i manntallet enn utbytte fra skattepengene han tar med seg.

— Utregningen av utjevningsskatten er komplisert, men tar utgangspunkt i innbyggertallet. Jo flere innbyggere, jo mer utjevningspenger får vi, sier økonomisjef Grønsdal.

En liten trøst er det likevel at mangemillionæren legger mange penger igjen i kommunen. Han har nemlig flere lokale håndverkere i sving for å sette i stand gården og den gamle dampskipsekspedisjonen «Gråten» som han også har kjøpt.

— Dette er verdifull verdiskapning. Friele bidrar på flere måter enn med skattekrone, sier ordfører Lutro, og tillater seg dermed å gni seg litt i hendene.

KJØPTE FRUKTGÅRD: Da Berent Friele kjøpte denne gamle fruktgården med boplikt på Lofthus i Hardanger måtte han melde flytting. Fra i år betaler mangemillionæren skatt til den lille frukt-kommunen på østsiden av Sørfjorden.<br/> ARKIVFOTO: RUNE SÆVIG