Vi elsker Facebook. Inne i dette sosiale mediet treffer vi ikke bare nære venner og slektninger – men også gamle venner, bekjente, skolekamerater, kolleger og naboer vi ikke har hatt kontakt med på en stund.

Vi er innom nesten daglig for å sjekke om det er noe nytt, fortelle det vi har hjertet, legge ut bilder av oss selv og bikkjene våre. Vi gratulerer hverandre med bursdagen, vi kommenterer eller trykker «like» på andres innlegg. Vi spiller, sladrer, melder oss inn i nettverk og oppretter kampanjegrupper.

Facebook ser alt

Men i all kosen er det er lett å glemme at man ikke er i hjemme i stuen, hvor man har kontroll på hvem som ser og hører.

Det du gjør på nett, kan bli synlig for alle. Og Facebook ser og logger det meste. Selskapet har oversikt over venner, interesser, utdanning, jobb, alder, bosted, sivilstand, musikksmak, filmsmak, politiske meninger med mer – de vet mye om sine utrolige 845 millioner brukere.

Facebook oppfordrer oss til å legge inn mest mulig data om oss selv. Gründer og sjef Mark Zuckerberg har også uttalt at han kjemper for en åpen verden på nett.

Selv har han ikke vært like åpen. Han har ikke villet fortelle mye om Facebooks indre liv, om regnskapstall, antall ansatte, eierforhold, personvernstrategi og andre ting mange har lurt på.

Motvillig på børs.

Men hvis man vil på børs, er man pliktig til å gi detaljerte opplysninger. Zuckerberg har strittet imot børsnoteringen, men 1. februar leverte han endelig søknaden.

Børsnoteringen av Facebook kan bli tidenes største med en mulig verdifastsettelse på 100 milliarder dollar, nærmere 600 milliarder kroner.

190 mill. pr. hode

Og nå har vi fått vite mer om selskapet, blant annet at Facebook har 3200 ansatte. Med børsnoteringen verdsettes hvert av disse hodene til 190 millioner kroner. Det er tall som selv kan få aggressive dotcombobler fra år 2000 til å virke ganske så slappe.

Det lave antall ansatte gjør at flere ser på Facebook med et skjevt blikk. De er bekymret over fremtidens verdiskapning i Silicon Valley fordi de mener den legendariske teknologidalen i California mer og mer domineres av selskaper som Facebook – med få og styrtrike ansatte. Rikest av alle er Zuckerberg, som eier 28 prosent av selskapet – og dermed blir god for over 150 milliarder kroner.

Men Facebook er ikke bare luft. Driftsinntektene var 22 milliarder kroner i fjor og overskuddet 6 milliarder kroner. Det er solide tall, men harmonerer likevel dårlig med den voldsomme markedsverdien.

Norges største selskap, Statoil, har til sammenligning en markedsverdi på knapt 480 milliarder kroner, har 30 000 ansatte og en omsetning på 530 milliarder i 2010. Også i forhold til andre IT-selskaper virker verdien oppblåst. Google er riktignok omtrent dobbelt så mye verdt, men har 10 ganger så mange ansatte og 10 ganger så høy omsetning som Facebook.

Voldsomme forventninger

Årsaken til den skyhøye børsverdien er at investorene drømmer om at Facebook skal tjene mye mer penger i fremtiden.

Børspapirene viser at 85 prosent av Facebooks inntekter kommer fra annonser – hovedsakelig skreddersydde annonser til hver og en av oss.

Er det egentlig noe galt med det? Skal vi gidde å rope personvernulv for det, når det er så mye annen reklame rundt oss overalt. Er det ikke greit å få reklame vi er interessert i?

Selv har jeg tenkt tanken at jeg skulle ønske Facebook kjente meg bedre enn at de tror jeg liker annonser for kattemat og rynkekremer og er interessert i hvordan man blir kvitt magefettet på 4 uker.

Men på den annen side, kanskje vi burde reflektere over hvor mye kontroll over eget privatliv vi vil gi fra oss til Facebook. Og kan vi stole på at Facebook behandler dataene på en god måte?

Pepper for personvern

Facebook har fått mye pepper for sin personvernstrategi og har tidligere ofte latt være å svare på spørsmål som: Hvilke data lagres, hvor lenge lagres de, hvordan beskyttes de, hva brukes de til, selges de til andre – eventuelt til hvem og så videre.

Men Facebook har den senere tid vært mer villig til å gå i dialog med personvernmyndigheter og EU, som nå strammer til personvernregelverket.

Facebook skriver også ordet «privacy» 35 ganger i børsrapporten. Selskapet bedyrer at personvern er viktig – men samtidig at det er en trussel mot fremtidige inntekter.

Ditt privatliv, en gullgruve

Det er ikke rart, for det er nettopp våre private data som er Facebooks forretningsidé. Ingen vet så mye om så mange som Facebook. Det er svært attraktiv og lukrativ kunnskap, noe som blant annet kommer frem i en artikkel i Wall Street Journal med tittelen «The Web’s New Gold Mine: Your Secrets».

Og med børsnoteringen presses Facebook til å finne nye måter å tjene mer penger på våre personlige data. Det holder ikke med de usle 27 kronene de dro inn på hver og en av oss i fjor.

Får vi en kamp mellom pengene og personvernet? Eller finner Facebook en genial inntektsmulighet alle kan leve med? Det gjenstår å se.