Spesielle testamenter og familiekrangler er hovedårsaken til at gamle skatteytere får et nytt liv som dødsbo på likningslistene i Norge, får Aftenposten opplyst fra Skattedirektoratet.

— Situasjonen er den at vi forholder oss til paragraf 8-8 i likningsloven. Der står det i første ledd at når ligningen er ferdig, utarbeides det en liste for hver kommune over alle som det er foretatt likningsfastsettelser for. Så lenge et dødsbo ikke oppgjort og står som et skattesubjekt, må det fremgå av listen, sier seniorskattejurist Mireille Werring til Aftenposten.

Av hennes systemer går det klart frem hvem som er i live - eller ikke - på skattelistene.

— Vi har merknad hvor det står død på listen, det har Datatilsynet bedt oss om, sier Werring.

Det presisjonsnivået kan ikke norske aviser skryte av i disse dager. Både i Aftenposten, VG, Nettavisen og på E24 lever for eksempel Julie Mowinckel tilsynelatende i beste velgående med sin millioninntekt, 126 år gammel.

Seksjonssjef Anita Grini i Skattedirektoratet mener pressen bør skjerpe seg.

— Er det dødsbo, burde det vært merket også i avisene.

Hun synes det er interessant at enkelte navn blir værende på listene så lenge, i påvente av at testamenter skal etterleves eller at familier gjør opp boet.

— Men noen gjør det kanskje aldri, sier Grini.

— Da kan navnene på listen være med oss for alltid?

— Det blir jo en pussighet, det, da.