Etter en dag med spekulasjoner om hvorvidt Hellas er på vei ut av eurosonen, så det onsdag kveld ut til at Hellas er i ferd med å oppfylle betingelsene for kriselånet som landet sårt trenger for å unngå en ukontrollert statskonkurs.

Hellas' finansministeren Evangelos Venizelos sier at hvis eurogruppen undertegner kriselånet, vil en gjeldsavtale med private kreditorer være klar mandag. Han bekreftet også at regjeringen i Aten har greid å bli enige om budsjettkutt på 325 millioner euro.

Eurosonens 17 finansministre møttes til telefonkonferanse onsdag kveld. Like etter kunne Juncker melde om betydelige fremskritt siden dagen før.

Ministrene har tidligere ikke vært fornøyd med kuttene og løftene som den greske regjeringen er kommet med.

— Finansministrene i eurosonen vil mandag være klare til å ta alle nødvendige beslutninger om Hellas, sier Juncker.

Skriftlig garanti

De har nå fått skriftlige garantier om at spareprogrammet vil bli fulgt opp, også etter det greske valget i april, fremholder Juncker.

I tillegg har den såkalte troikaen - EU, pengefondet IMF og Den europeiske sentralbanken - avsluttet en analyse av hvorvidt den greske statsgjelden er bærekraftig. Dessuten har Hellas og troikaen greid å finne fram til flere områder i gresk økonomi der det kan gjennomføres innsparingsreformer, ifølge Juncker.

Venizelos lovet tidligere onsdag at alle utestående stridspunkter skulle løse seg innen telefonkonferansen.

Tidligere har Antonis Samaras, lederen for det greske høyrepartiet Nytt demokrati, nektet å gi EU skriftlige garantier om at spareprogrammet vil bli fulgt.

Partiet hans er ventet å vinne valget, og i helgen hintet Samaras om at han etter valget vil forsøke å reforhandle den tøffe sparepakken nasjonalforsamlingen vedtok for få dager siden.

Samtidig er det spådd stor fremgang for partier på venstresiden som avviser spareprogrammet.

Telefonkonferanse

Den skriftlige garantien fra Samaras og de andre partilederne er en av betingelsene EU har satt for å gi Hellas en ny lånepakke på 130 milliarder euro, omkring 990 milliarder kroner.

Forut for onsdagens møte ble det meldt at eurolederne var splittet i synet på ny krisehjelp til landet. I tillegg til de skriftlige garantiene må Hellas presentere i detalj hvordan landet skal gjennomføre ytterligere 325 millioner euro i kutt.

EU-kilder sa også at man diskuterte muligheten for å usette kriselånet til etter valget på nye gresk nasjonalforsamling i april. Dette skulle sikre at også den kommende regjeringen er lojal overfor spareprogrammet.

Konkurs

Tjenestemenn fra eurolandene i nord har mistet all tiltro til Hellas, og de heller nå til at konsekvensene av en gresk konkurs kan være til å leve med, ifølge Financial Times. Det skyldes at oppfatningen er at finansmarkedene allerede har priset inn en gresk konkurs.

Også Venizelos sa onsdag at flere land i eurosonen ikke lenger ønsker å ha Hellas med i fellesvalutaen.

— Vi må fortelle den greske befolkningen sannheten. Det er flere land som ikke lenger ønsker å ha oss med. Og vi må overbevise dem, sa Venizelos, ifølge AFP.

— Landet er nå på en knivsegg, la han til.

Hellas har store lån som forfaller 20. mars og trenger sårt den nye redningspakken på 230 milliarder euro. 130 milliarder i nye lån, pluss 100 milliarder i nedskrivning av gjeld.

Tysklands finansminister advarte foran telefonkonferansen onsdag kveld om at landet ikke er interessert i å “kaste penger ned i en bunnløs grøft».

— Betingelsene må overholdes, sier Wolfgang Schäuble.