Etter et tre og en halv time langt krisemøte sa EU-president Herman Van Rompuy tidlig fredag morgen at lederne i eurosonen er enig om å opprette en mekanisme som åpner for at krisefondet kan bidra til å senke rentene ikke bare til kriserammede land, men også land med rimelig sunne finanser, og rekapitalisere kriserammede banker.

Han sa de skal sørge for å gjøre krisefondet mer fleksibelt når det er viktig å berolige markedene og gjenopprette en grad av stabilitet omkring statsobligasjonene til medlemslandene.

Krisehjelp skal kunne gå direkte til banker som må rekapitaliseres, uten å gå veien om landets regjering og dermed tynge statsfinansene. Men dette skal bare skje etter at det senest i desember er opprettet et nytt banktilsyn med tilknytning til Den europeiske sentralbanken ESB.

Spania har sterkt ønsket å unngå at krisehjelpen til de kriserammede bankene skal øke landets statsgjeld.

Motvirke markedspress

Eurolandene åpner også for at land som har orden på sine finanser, skal få tilgang til krisefondene EFSF og ESM om de blir utsatt for hardt markedspress og ikke greier å låne til en håndterbar rente.

De skal da ikke behøve å få sine finanser og budsjetter gjennomgått av EU, ESB og IMF som Hellas, Portugal og Irland har måttet akseptere, med drastiske krav til innsparinger og nedskjæringer som resultat.

Dermed har de andre 15 eurolandene bøyd seg for presset fra Spania og Italia om rask hjelp for å avverge at de bukker under for eurokrisen på grunn av de skyhøye rentene de nå må ut med for å selge sine statsobligasjoner.

Blokkering opphevet

Etter at eurolederne gikk med på å endre betingelsene for krisehjelpen til spanske banker og Italia, besluttet de to landene å oppheve blokkeringen av en ny vekstavtale til en verdi av 120 milliarder euro EU-landene ble enig om sent torsdag.

Italias statsminister Mario Monti var svært fornøyd med nattens resultat, men gjorde det klart at Italia ikke har noen umiddelbare planer om å benytte seg av tilgangen på krisehjelp.

Monti og hans spanske kollega Mariano Rajoy trenerte vekstavtalen ved å nekte å undertegne før Tyskland gikk med på strakstiltak for å roe ned de nervøse finansmarkedene og senke deres renteutgifter.

De to fikk støtte til presset mot Tyskland fra Frankrikes nye president François Hollande som etter møte bekreftet at Italia og Spania holdt tilbake støtte til avtalen, men at han ventet at avtalen blir klar i løpet av fredag.

— Alle må anstrenge seg så markedene forstår at tiltakene blir effektive. Alle har behov for at Italia og Spania får lavere rente og at Spanias banker blir rekapitalisert fordi det vil lette situasjonen for hele eurosonen, sa Hollande etter EU-møtet og før eurolandene satte seg ned i et nytt møte.

Vekstpakt

Den nye vekstpakten EU-lederne slet med å bli enige om, går ut på å omdirigere ubrukte EU-midler til land som trenger dem mest, pluss en kapitalinnsprøyting på 10 milliarder euro til Den europeiske investeringsbanken (EIB).

EIB opplyser at med den nye boosten vil den kunne låne 60 milliarder euro til nye prosjekter. Investeringsbanken vil også utstede felles såkalte prosjektobligasjoner for finansiering av infrastrukturprogrammer til en verdi av 4,5 milliarder euro.

Toppmøtet mellom de sterkt splittede EU-lederne torsdag og fredag er det 19. toppmøtet siden gjeldskrisen i eurosonen eksploderte i 2010.

Blant temaene på toppmøtet er et veikart mot en tettere politisk union med mer overføring av makt til Brussel som en langsiktig løsning på krisen. Dette innebærer blant annet økt EU-kontroll over nasjonale budsjetter, en bankunion og et eget finansdepartement for eurosonen.