Hellas har fått store kriselån for å unngå konkurs, men må til gjengjeld kutte utgifter og reformere økonomien. En kartlegging som Aftenposten har gjort og som ble omtalt i gårsdagens avis, viser at Hellas har klart å redusere budsjettunderskuddet. Ingen av reformene er blitt gjennomført.

Aftenposten har snakket med en rekke EU-ambassadører fra ulike medlemsland og representanter i Kommisjonen. Den allmenne oppfatning er at Hellas er det nærmeste man kommer en såkalt ”failed state” i Europa, et begrep som brukes om feilslåtte stater med dysfunksjonelle samfunn, slik som Somalia.

— Problemet er at det er selve staten som ikke fungerer. Trolig vil det ta minst 15-20 år å snu dette rundt, sier en høytstående embetsmann i EU-kommisjonen til Aftenposten.

Smitteeffekt

Flere EU-land skal ha konkludert med at det ikke er mulig å reformere Hellas, og at det beste ville være at landet forlot eurosonen. Frykten er imidlertid stor for at det vil føre til en dominoeffekt som i verste fall kunne gjøre at kriserammede land som Spania og Portugal ville bli presset ut av euroen, noe som kunne ha sprengt hele valutasamarbeidet.

- Det er eneste grunn til at Hellas fortsatt får støtte fra andre EU-land og ikke kastes ut av eurosonen, hevder en EU-ambassadør overfor Aftenposten.

Den greske kommentatoren Alexis Papachelas peker på at da Hellas havnet i krise, trodde EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) at landet kun trengte overgangslån og teknisk bistand for å reformere økonomien.

- Ekspertene fant ut at Hellas ikke var som andre land. Det er et land som trenger å bygge opp igjen det meste fra bunnen. Det er ingen tilfeldighet at en tysk politiker nylig snakket om «nasjonsbygging» eller at en representant fra EU-kommisjonen sa at «uansett hvor man ser, er det noe råttent».

Press

Regjeringen i Hellas er under sterkt politisk press etter at Syriza holdt på å vinne parlamentsvalget forrige måned. Det venstreradikale partiet lovet å rive i stykker låneavtalen som landet har inngått.

Greske myndigheter har bedt om lettelser i lånebetingelsene med begrunnelse i at innstramningene har ført til en kraftig økonomisk nedtur. Statsminister Antonis Samaras ønsker utsettelse med to år for å nå budsjettmålene. I så fall vil Hellas trenge ytterligere 120 milliarder kroner i lån. Til gjengjeld vil han sette fart på privatiseringsprosessen.

EU-land i nord med Tyskland i spissen er svært skeptiske til å komme grekerne i møte. Søreuropeiske stater har signalisert større vilje.

- Hovedoppgaven for Samaras er å få kriseprogrammet tilbake i spor igjen istedenfor hele tiden å spørre hva andre kan gjøre for Hellas, fremholdt Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble.

Eksperter evaluerer nå det greske reformprogrammet. Rapporten som de kommer med senere i juli, vil danne utgangspunkt for en debatt i EU om lånebetingelsene til Hellas. Kommentatorer i Brussel spår at Samaras vil få innvilget noe lengre tid til å nå målene, men at kravene i avtalen vil ligge fast.