— Det vil bli en meget langvarig prosess. Det er ikke snakk om bare to-tre år, så er man tilbake i gamle dager. Problemene er så massive at det vil ta flere tiår å løse dem.

Den danske økonomiprofessoren Torben M. Andersen ved Århus Universitet ser for seg mange, mange år med vanskelige beslutninger og harde konflikter for å bringe europeiske statsfinanser i orden.

Nå jobber EU-politikerne fra dag til dag med å holde gjeldslandene i Sør-Europa unna konkurs og sammenbrudd i banksystemet. Store kutt er gjennomført, vedtatt og planlagt.

Men det er ikke slutt selv om EU-politikerne løser den akutte krisen. Da er det bare å ta fatt på en enda større utfordring: Pensjonsreformer. De fleste europeiske landene har pensjonssystemer statsbudsjettene ikke klarer å bære.

Reformer i mange tiår

Også OECDs visegeneralsekretær Rintaro Tamaki fra Japan ser pensjonsreformene som det mest kritiske i fremtiden.

- Det aller vanskeligste, og viktigste, for mange av landene blir å reformere pensjonssystemet. Her er store land som Italia og Spania fremdeles i startgropa. De har hatt diskusjoner over lang tid, men er ikke kommet i gang med reformer, sier han.

Han tror de europeiske velferdsstatene står overfor dramatiske endringer.

- Landene vil bli tvunget til å gjøre store innstramninger når det gjelder pensjonsalder, pensjonsytelser, helsevesenet og trygdesystemet. Slike endringer vil ikke komme over natten og kuttene vil derfor dominere den offentlige debatten i Europa i flere tiår fremover, sier han

I Operaen

I går deltok begge på NHOs årskonferanse. Den hadde offentlig sektor som tema, og foregikk i en ganske ny opera finansiert med offentlige penger. Antallet byggekraner i området rundt Operaen minnet utlendingene om at de var i et land der økonomien går bra.

Andersen er knyttet til en rekke europeiske forskningsinstitusjoner, og får dermed et bredt utsyn over Europa. For å klare seg innover i eldrebølgen med en håndterbar gjeld må utgiftene ned og skattene opp.

- De europeiske landene har et permanent innstrammingsbehov i offentlige budsjetter på 5-10 prosent av samlet produksjon. Det er noen realiteter de er nødt til å håndtere. Om det skjer på en fornuftig og hensiktsmessig måte er vanskelig å si. Det kommer til å bli noen voldsomme konflikter, noe som gjør at dette blir meget langvarige prosesser, sier han.

Tatt som et rent utgiftskutt på det norske statsbudsjettet betyr 5-10 prosent av samlet produksjon å kutte 125-250 milliarder kroner. Statsbudsjettets utgifter er rundt 1000 milliarder kroner. Det vil merkes.

Store kutt er i gang i Europa for å komme seg på tryggere grunn etter smellen fra noen års finanskrise. De langsiktige kuttene på 5-10 prosent skyldes langsiktige, dype forhold knyttet til befolkning og pensjonsregler. De kommer i tillegg til kuttene som pågår nå.

Kutt uansett

Andersen mener de europeiske kuttene i statsbudsjettene ville ha kommet uansett. Misforholdet mellom inntekter og utgifter kunne ikke vare.

Han mener finanskrisen har klusset til de prosessene med å stramme inn i offentlige budsjetter. Pensjonskuttene har blitt et spørsmål om finanskrisen. De langsiktige ubalansene i pensjonssystemene er den egentlige årsaken, men dette er ikke er fremme i debatten.

- Finanskrisen står for bare en liten del av det langsiktige, varige innstrammingsbehovet. Politikerne får et forklaringsproblem fordi de har sagt at innstrammingene er finanskrisens skyld i stedet for manglende reformer i pensjonssystemene. Så spør folk hvorfor de skal godta lavere pensjon for å hjelpe noen banker, sier han.

Med andre ord: Nødvendige pensjonskutt har kommet i unødvendig miskreditt fordi de blir knyttet til finansnæringen.

Føler seg ikke sikker

OECDs visegeneralsekretær er i sterk tvil om velgerne i mange av de europeiske landene vil støtte opp om de store kuttene han mener må til for å sikre velferdsstatens bærekraft.

- Veien kommer til å bli svært humpete i mange land. Jeg føler meg langt fra sikker på at politikerne vil lykkes med å manøvrere sine land gjennom de vanskelige endringene, sier Tamaki.

sigurd.bjornestad@aftenposten.no

thomas.boe.hornburg@aftenposten.no