Den som har gjeld er ikke fri. Eurolandene er inne i en ond sirkel der høy gjeldsandel fører til budsjettkutt, som igjen øker gjeldsandelen. For å bryte ut av sirkelen må bedrifter og folk flest bruke mer penger. EU -politikerne kan bidra ved å skape tillit til gjeldslandene, mener sjeføkonom.

Eurolandene går fra vondt til verre. I morgen møter EU-lederne hverandre i Brussel, samtidig som økonomien er i ferd med å stoppe helt opp. EU-kommisjonen spår nullvekst i siste kvartal i år og første kvartal neste år, regnet fra kvartalet før.

Nesten uløselig

Ledigheten sniker seg over 10 prosent, veksten neste år blir en tredjedel av 2011-veksten og gjelden forsetter å øke. Eurolandene står overfor en nesten uløselig konflikt:

Dårlige tider og skyhøy ledighet krever økt statlig pengebruk. De offentlige underskuddene bør øke for å få opp farten i økonomien. Nei, sier gjeldsmarkedene. Gjelden er for høy, og for å låne dere penger til levelig rente må dere bremse gjeldsveksten. Dermed kutter eurolandene heller utgiftene og øker skattene, selv om det er dårlige tider. Eurolandene ender opp med å bremse i motbakke. De gjør det stikk motsatte av det som har vært vanlig i den nære økonomiske historien.

— Det er en stor utfordring at mange land må redusere pengebruken selv om økonomien i utgangspunktet er svak. Landene har mistet sin økonomiske handlefrihet ved at de lenge har har brukt mer penger enn de har. Det har gitt for stor gjeld. Men det er store forskjeller mellom landene. Særlig Italia må stramme kraftig inn neste år, fordi de har ventet for lenge, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i meglerhuset First Securities,

Stemningene styrer

Mye handler om det som skjer i hodene på finansfolket, bedriftslederne og husholdningene. Det gjelder å snu forventningene. Og når staten har store underskudd, er det andre som har store overskudd.

— Privat sektor i de fleste land i Europa går med solide overskudd. Det normale er at pengebruken går opp når de har spart nok. Etter hvert vil trolig bedriftene og husholdningene ønske å bruke mer penger. Bedriftene har allerede begynt, sier Andreassen.

Her kan EU-lederne hjelpe til i løpet av de kommende møtedagene.

— Det er viktig at privat sektor får troen på at politikerne håndterer utfordringene. Landene som ikke har tillit i gjeldsmarkedet, må få hjelp slik at renten deres blir til å leve med, sier Andreassen

Kutter i eget hus

Siden finanskrisen toppet seg i 2009 har kriselandene i eurosonen kuttet kraftig i de offentlige budsjettene. Lønningene og pensjonene har gått ned, mens skattene og pensjonsalderen har gått opp. Både Hellas, Spania og Italia ligger an til å halvere budsjettunderskuddene sine fra 2009 til 2012, regnet som andel av samlet produksjon.

Likevel er det et godt stykke igjen til underskuddene er tilbake der de var før finanskrisen. Når underskuddene fortsatt er store, fortsetter gjelden å balle på seg. I tillegg suger gjelden mer penger ut av statsbudsjettene fordi renten stiger. Det er prisen å betale for manglende tillit til betalingsevnen.

Øker gjeldsgraden likevel

Den som bremser i motbakke, mister fort farten. Etter en viss gjeninnhenting i 2010, spår EU-kommisjonen at den økonomiske veksten vil falle både i år og neste år. Rundt årsskiftet stopper det helt opp.

Med svært lav vekst fortsetter gjeldsgraden å øke, selv om underskuddene blir kuttet. Gjelden som andel av samlet produksjon i eurolandene vil øke like mye neste år som i år. Dermed kan gjeldsmarkedene kreve ytterligere kutt, som demper veksten enda mer. Denne gjeldsspiralen drar landene nedover.

For å bryte spiralen må landene få tillit i markedene, slik at renten kan gå ned.

— Med normale renter er gjelden håndterbar både for Italia og Spania. Hvis de lover å rydde i de offentlige finansene, så åpner det opp for at Den europeiske sentralbanken kan låne dem penger. Dette har banken hittil vært svært motvillig til, sier Andreassen.

Hver tiende er ledig

Arbeidsledighet er blitt bitter virkelighet for hver tiende arbeidstager i eurolandene. Til neste år vil ledigheten ha steget med omtrent en tredjedel, sammenlignet med 2007. Økte utgifter eller senkede skatter kan ikke brukes for å få folk i jobb.

— De kortsiktige utsiktene er dårlige fordi veksten er lav. En viktig årsak er at banksystemet ikke fungerer. Næringslivet og husholdningene får ikke lån, sier Andreassen.

sigurd.bjornestad@aftenposten.no