Livet så lyst ut for Ngora (46) fra Senegal. Etter å ha levd mange år under jorden som illegal innvandrere, hadde han fått arbeids— og oppholdstillatelse i Italia. Han jobbet som elektroingeniør i en fabrikk i nord. Så kom eurokrisen. Han ble tomatplukker.

Italias skyhøye statsgjeld gjør at krisen har rammet landet hardt. I perioder har rentene som landet må betale for å låne penger, vært så høye at det ikke er bærekraftig på lengre sikt. Økonomien stuper, arbeidsledigheten stiger.

Fabrikken begynte å slite. I fjor vår var det kroken på døren. Ngora sto plutselig uten jobb. Etter noen måneder klarte han ikke lenger å betale husleien. Han endte på gaten. Han ble desperat. Til slutt ble han tomatplukker i Puglia-regionen i Sør-Italia.

— Situasjonen er svært ille. Jobben er beinhard, og jeg tjener nesten ikke penger. Jeg har ikke noe annet valg. Jeg må gjøre dette for å overleve. Dessuten må jeg sende penger hjem til familien, forteller han til Aftenposten.no.

Grov utnyttelse

I dagens papirutgave av Aftenposten avdekkes det hvordan tomatplukkerne utnyttes på det groveste. De jobber for ti kroner timen, har ingen rettigheter, blir ofte snytt for lønnen de har opparbeidet. Mange er blitt utsatt for grov vold. Tomatplukkerne blir omtalt som moderne slaver som plukker Europas blodtomater – tomater som også ender opp på norske middagsbord.

Den katolske presten Arcangelo har jobbet i en årrekke for å hjelpe tomatplukkerne.

— De fleste som jobber med innhøstingen er papirløse innvandrere fra Afrika, men det er også en del østeuropeere. Dessuten er det stadig flere som forsøker å finne jobb her på grunn av den økonomiske krisen. Tidligere arbeidet de i industrien i Nord-Italia, forteller han.

Ngora gjennomførte en strabasiøs ferd for å komme fra hjemlandet Senegal til Italia. Familien hans brukte alle sparepengene. I tillegg lånte de mye penger for å betale menneskesmuglere.— Vi brukte én måned gjennom sanden i Sahara. På grensen mellom Niger og Chad ble vi stoppet av opprørerne. De tok alle pengene mine, alt jeg hadde. Jeg kom til Libya med tomme hender.

- I Libya gikk vi gjennom skogene; vi gjemte oss der. Til slutt kom vi til Tripoli.

Til Europa

I den libyske hovedstaden ventet han i et halvt år. Han fikk hjelp av en venn og betalte 1200 euro for å bli smuglet til Europa.

Etter tre dager i en liten båt som var overfylt med 45 mennesker, kom han til den italienske øya Lampedusa. Ngora søkte om politisk asyl, men fikk avslag. Lenge levde han som papirløs.

Han fikk en svart jobb som elektroingeniør i en fabrikk i nord. For noen år siden fikk han arbeids- og oppholdstillatelse da italienske innvandrere innvilget papirløse innvandrere amnesti.

Nå bor Ngora i Den store ghettoen noen mil fra byen Foggia. Her lever det 800 afrikanere. På et øde jorde ligger skur på rekke og rad. Noen er av blikk, andre av papp med plastpresenninger over. Det lukter stramt av søppel. Over alt på jordet ligger det menneskelig avføring. Løsbikkjer svinser rundt. Søppel og skrot ligger slengt.

Luselønn

En arbeidsdag med å plukke tomater varer i 12–14 timer. Han tjener rundt ti kroner timen. Det er ikke nok arbeid til alle hver dag. I løpet av en måned kan han tjene rundt 1500 kroner.

— De gangene som jeg får betalt, kommer lønnen sent. Mange ganger har jeg opplevd ikke å få lønn. Jeg er blitt en del av den svarte økonomien. Jeg er blitt en slave.