Signe Dons

Budskapet er tydelig: De vil selv ikke låne mer til Hellas. For i Hellas nekter de konservative, som sitter i den midlertidige samlingsregjeringen, å kutte mer i budsjettet. Partilederen, Antonio Samaras, sier han også støtter fagforeningene i kampen mot 15 prosent lønnskutt i privat sektor.Flere og flere forbereder seg nå på et eurosamarbeid uten Hellas. Kanskje kan det komme et foreløpig svar allerede mot slutten av denne måneden; da er det et nytt toppmøte i eurosonen.

Nøkkelspørsmålene

Det viktigste spørsmålet er om prosessen kan styres og kontrolleres, eller om det går mot en ukontrollert gresk konkurs.

Dernest er spørsmålet om kreditorenes tap i Hellas vil skremme vannet av kreditorene i andre land, særlig Portugal, Italia og Spania.

Det pågår en ny nervekrig ytterst på kanten av stupet. 20. mars kommer Hellas' neste store låneforfall. IMF og EU skulle i fellesskap sørge for refinansieringen. Men igjen viser det seg at lånebehovet er undervurdert; de greske statsfinansene utvikler seg enda en gang svakere enn forventet.

I denne situasjonen virker nå IMF kompromissløs: Når det ikke foreligger en realistisk langsiktig finansieringsplan, har IMF kort og godt ikke lov til å bidra til spleiselaget.

Lagardes nye tone

IMFs toppsjef, Christine Lagarde, har de to siste dagene fyrt av salve etter salve mot EU-lederne. Det alarmerende budskapet fra IMF er at det er svært langt frem til en virkelig løsning på eurokrisen. I eurosonen trengs det egentlig både regler og felles ansvar for gjeldsopptak og felles ansvar for det europeiske bankvesenet.

Og så må Europa ha økonomisk vekst slik at statenes inntekter øker, sa Lagarde i Berlin mandag – før hennes økonomer i går spådde en ny nedtur med fall i produksjonen.

Hellas som tennsats

I dette bildet synes ikke lille Hellas så viktig. Men Lagarde advarer eurosonen: Dere mangler en brannmur som kan hindre at flammene fra Hellas antenner en brann i Europa. Det trengs bl.a. mer penger til et krisefond som kan skape tillit til at Italia og Spania ikke går tom for penger – som Hellas og snart Portugal.

Finansministrene svarte på utfordringen ved å rette pistolen mot Hellas' private kreditorer.

Slik forsøkte de å vise styrke. Men det kan like gjerne tolkes som en oppvisning i maktesløshet.