Det var et stykke europeisk historie som ble skrevet sist torsdag, i 35. etasje i en sliten skyskraper i den tyske finansmetropolen Frankfurt am Main — da styret i Den europeiske sentralbank (ESB) vedtok et drastisk kursskifte for euroen, verdens nest viktigste valuta.

Bare én person blant de 25 som var til stede, reiste hånden og sa «nei»: Jens Weidmann, den unge sjefen for den tyske Bundesbank, i sin tid selve ankerfestet for en D-mark som dominerte Europa.

Avgjørende var at ESBs italienske sjef Mario Draghi - en respektert bankmann - fikk alle de andre 16 eurolandenes sentralbanksjefer med på en vidtgående krisepakke. Bakgrunnen var dyster: Nye tall forteller at eurosonen med 330 millioner innbyggere nå er inne i en mild resesjon - med fall i økonomien. Det samme sier prognosene for Tyskland, den sterkeste økonomiske motoren.

Håndfaste bevis

Men mest alvorlig var hva Draghi etterpå fortalte pressen: «Vi har håndfaste, vesentlige og viktige bevis for at det europeiske valutaområdet er fragmentert» - at eurosonen slår sprekker.

Nasjonale grenser trer frem på ny, fordi markedene behandler ulike euroland ulikt. Ikke bare skyter lånerentene for stater som Italia og Spania i været, men renter for bedriftene følger med oppover og kveler økonomisk vekst. «Vi må gjenopprette den pengemessige enhet i eurosonen», sa han.

Tysk tenkning avvises

Her var det at Draghi og det store flertallet av land snudde ryggen til den tradisjonelle tyske forsiktigheten, og vedtok at ESB heretter kan kjøpe ubegrenset med statsobligasjoner fra de mange landene som strever, for slik å presse rentene nedover.

- Dette ligger farlig nær det å la seddelpressen gå for å finansiere statsbudsjetter, sa Weidmann etterpå - men han bestred ikke ESBs rett til å velge en slik kurs. Banken er uavhengig. Og den skal trygge euroens fremtid.

Nå er det åpnet for en mykere linje overfor problemlandene, men bare litt, for før banken melder seg på market for obligasjoner, må landene ha inngått bindende reformavtaler med EUs redningsfond EFES/ESM. Brytes avtalene, kutter ESB ut støttekjøpene, sa Draghi. Dette er nytt, og det samme er en langt større åpenhet om disse kjøpene - alle skal se kunne dem.

Politisk lederskap

Med stor diplomatisk kløkt utøver Draghi her et politisk lederskap som er uteblitt hos regjeringene i eurolandene. Han setter inn sin kontroll med pengene - og kan trykke så mange han vil - for å motvirke eurokrisen.

Men det er regjeringene og indirekte de folkevalgte som styrer redningsfondet EFSF/ESM, og som må godta reformavtaler og hjelp fra fondet til enkeltland - med sentralbanken som den store støttespiller i bakgrunnen. Der kan det lånes ubegrenset. Og ESB har hittil bare kjøpt statsobligasjoner for 3 prosent av euroområdets bruttonasjonalprodukt, langt mindre enn sentralbankene i USA og England.

Gjeldsunion

Det interessante for hele EU er at den nye linjen betyr lange skritt mot en «gjeldsunion». Euroland får mer ansvar for hverandres gjeld - fordi ESB er en felles bank. Mer integrasjon i EU, med andre ord.

Og bankens utspill kommer ikke alene: EU-landene har lovet strammere oppsyn med balansen i hverandres statsbudsjetter - med unntak av Storbritannia og Tsjekkia. Statistikk samordnes. EU vil unngå farlige overraskelser som i Hellas for tre år siden. I tillegg skal EU få et felles banktilsyn; onsdag legger EU-kommisjonen frem sitt forslag.

Vi ser at krisen presser frem mer samarbeid - og vi ser ingen land som under krisen snur ryggen til EU. Også de store jenker seg, som EUs kjerneland Tyskland. Forbundskansler Angela Merkel har i virkeligheten godtatt vedtakene. Hun forstår sin tidligere rådgiver Weidmann, men understreker at Draghi er uavhengig og opererer innenfor sine fullmakter.

Advarer mot renasjonalisering

Tyske folkeopprop med kjente navn advarer nå mot renasjonalisering i Europa. Men tysk opinion er kritisk: En halvpart er imot tiltakene, en fjerdedel for og resten vet ikke. Problemene har Merkel i koalisjonens egne partier - Bayerns CSU kalte Draghi «en falskmynter». Opposisjonen er med, men kritiserer at nå forskyver ansvar og risiko seg for enorme pengebeløp, uten at de folkevalgte er spurt. Onsdag kunngjør Tysklands forfatningsdomstol om Merkels EU-vedtak bryter landets grunnlov, etter en klage med 37 000 underskrifter. Mye er i bevegelse.

Men i Frankfurt ser du ESBs elegante nye skyskraper reise seg ved elven Main. Skyggene når allerede frem til Bundesbanks gamle hovedkvarter, i grå etterkrigsbetong.