Etter 50 år med oljeutvinning er store områder i Niger-deltaet i Nigeria ødelagt. Noen steder er drikkevannet dekket av et seks centimeter tykt oljelag. Jorden er ubrukelig, og livsgrunnlaget er ødelagt for innbyggerne i området.

Å rense opp dette området vil være en av tidenes største opprydningsprosjekter, med en prislapp på minst 5,5 milliarder kroner, påpeker FNs miljøprogram i en omfattende rapport som ble publisert i august.

Oljeselskapet Shell er den største av de mange utenlandske selskapene som holder til i området. Derfor rettes mye av det lokale raseriet mot nettopp denne oljegiganten. Så sent som i oktober saksøkte en lokal høvding i Ogoniland-regionen selskapet for én milliard dollar – et søksmål som nå skal behandles av Høyesterett i USA.Norges Pensjonsfond Utland – best kjent som Oljefondet – har lenge satset penger på Shell. De siste årene har selskapet vært den største enkeltinvesteringen i fondet. Bare det siste året er investeringen økt fra 21,4 milliarder til 30,1 milliarder kroner. Norge eier nå 2,2 prosent av Shell, ifølge årsrapporten som ble offentliggjort fredag.

Etikkrådet undersøker saken

De grove miljøødeleggelsene i Nigeria har fått Amnesty International til å spørre finansminister Sigbjørn Johnsen om Shells aktiviteter i området bryter med de etiske retningslinjene fondet er ment å følge. I et brev til finansministeren fra Amnestys hovedkontor i London påpeker organisasjonen at Shell i årevis har unnlatt å rydde opp i oljesølet som ligger spredt over deler av Niger-deltaet.

I enkelte områder i Nigerdeltaet er drikkevannet dekket av et seks centimeter tykt oljelag, ifølge en FN-rapport.
REUTERS/Akintunde Akinleye

Og Etikkrådet, som har som jobb å tilse at fondet følger de etiske retningslinjene, er allerede på saken.– Vi har siden 2010 hatt en prosess når det gjelder Niger-deltaet. Vi har blant annet vært der og undersøkt forholdene. Vi ser på dette som en omfattende problemstilling som gjelder flere selskaper enn Shell, selv om det jo er slik at Shell er det største selskapet i regionen, sier Ola Mestad, Etikkrådets leder, til Aftenposten.no.

Han kan ikke si hvor langt rådet er kommet i prosessen eller om den vil ende med en tilrådning til Finansdepartementet om å trekke seg ut av selskapene som opererer i Niger-deltaet.

Amnesty: – Kynisk

Amnestys generalsekretær i Norge, John Peder Egenæs, sier til Aftenposten at han har vanskelig for å forstå at Oljefondet økte investeringene kraftig i Shell i fjor.

– Det virker kynisk. Jeg kan ikke fatte hvordan dette henger på greip med de etiske retningslinjene. Når Etikkrådet er åpne på at de undersøker om dette er en god investering, virker det veldig merkelig at fondet velger å investere enda mer penger i Shell, sier han, og legger til at Amnesty fredag satte i gang en kampanje i Norge for å presse Finansdepartementet.

Også Nigerias president, Goodluck Jonathan, er kritisk til Shell. For en uke siden anklaget han selskapet for å gjøre for lite i kampen mot forurensingen.

Shell: – Myndighetenes ansvar

Shell avviser anklagene.

– Vi tar situasjonen i Nigeria svært seriøst. Noe av problemet handler om ulykker i oljeproduksjonen, men det største problemet er at organiserte grupper stjeler oljen fra rørledningene. Det er snakk om så mye som 160.000 fat om dagen. Dette er hovedsakelig myndighetenes ansvar, sier Jonathan French, en Shell-talsmann, til Aftenposten.

Han legger til at selskapet er lovforpliktet til å kompensere innbyggere som rammes av oljesøl som skyldes produksjonen, men at det er ulovlig å hjelpe de menneskene som får ødelagt livsgrunnlaget som en følge av forurensingen etter at kriminelle bander ødelegger rørledningene.

– Og det kan vi forstå. Hadde vi begynt å kompensere for hærverket, ville folk begynt å ødelegge rørledningene bare for å få kompensasjon, sier han.