Rapporten fra 22. juli-kommisjonen avdekker tydelig dette. I rapporten leser vi at de fleste av beredskapstroppens biler manglet moderne kartteknologi, sitat: «Politiet hadde ikke tilgang til selv den enkleste teknologi for å kunne sende skriftlig oppmøteinformasjon til personell og tjenestebiler. De fleste av beredskapstroppens biler hadde ikke elektroniske kart». Det avdekkes også at enkel kartinformasjon om for eksempel oppmøtested kunne ha bidratt til en raskere politiaksjon. At en polititjenestemann i båten på vei mot Utøya baserer seg på Google Maps på mobiltelefonen, er nær sagt skremmende.

Offentlig kartgrunnlag

Vi har et felles, offentlig kartgrunnlag som er godt tilgjengeliggjort gjennom «Norge digitalt». Dette er et samarbeid for de fleste offentlige etater som har behov for kartdata, og om lag 600 parter er med. Politiet er en av deltagerne. Her finner man oppdaterte veidata, som er avgjørende for å finne frem, og skal man ut med terrengbil, er det greit å vite hvor det er myr. All denne kartinformasjonen er kvalitetssikret og dekker hele Norge, men rapporten fra kommisjonen viser altså at den ikke alltid blir brukt.

Umiddelbar tilgang

Under en krise er det avgjørende å få tilgang til informasjon umiddelbart. Kartverket har nylig tatt initiativ til et samarbeid mellom etater for å sikre raskere tilgang til kartinformasjon ved kriser. I samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, politiet, Forsvaret og Norges vassdrags— og energidirektorat vil vi i løpet av høsten utrede hvordan vi kan sikre at det beste kartgrunnlaget og den beste kompetansen på området er tilgjengelig for de som har behov for det i en krisesituasjon.

Kartteam

Et av forslagene er å etablere et høyteknologisk «kartteam» som er i beredskap og kan rykke ut på kort varsel. Disse teknologiekspertene vil kunne gå inn i en akuttsituasjon og sikre at det beste kartgrunnlaget er tilgjengelig, og også kunne bidra til effektiv bruk av det gjennom kanaler som Facebook og Twitter. De vil kunne hente data fra alle tilgjengelige kilder, og ved behov sørge for innhenting av nye data. Ved søk etter savnede personer kan data fra varmesøkende kameraer kombineres med annen informasjon for å søke effektivt over store områder, og målrette søk på bakken. Ved manglende sikt på grunn av dårlig vær eller annet som gjør det vanskelig å få fly eller helikoptre i luften, kan ubemannede fly brukes. Ved fare for flom kan en ved hjelp av gode terrengdata simulere en flomutvikling, og med tilgang til gode adresse- og eiendomsdata raskt varsle dem som har behov for det.

Med dette initiativet til tverrfaglig samarbeid mellom beredskapsetater ønsker Kartverket å bidra der vi kan, innen vårt fagområde, for å stå best mulig rustet foran fremtidige kriser. En viktig del av dette er å sørge for et godt, heldekkende og oppdatert kartgrunnlag i hele Norge.