Ballet åpnet i går, med borgermestervalg i London. Også i Italia og deler av Tyskland skal det være lokalvalg. Søndag skal grekere og franskmenn velge hvem som skal lede dem i årene fremover. I skyggen av Nicolas Sarkozy og François Hollande går 7,3 millioner serbere til urnene for å velge både president, parlament og lokale representanter denne helgen. Og mens de andre prøver å finne ut av EU-krisen, vil serberne inn.

For første gang siden Slobodan Milosevics tid er ikke EU hovedtemaet for presidentkandidatene i den serbiske valgkampen. Det skyldes ikke redselen for å bli del av et kriserammet EU. Årsaken er at begge de to største partiene er uttalte EU-tilhengere. Nylig fikk landet sin etterlengtede status som EU-kandidat. Ja-siden har sunket jevnt og trutt det siste året, men eliten i landet har som klart mål å få landet inn i EU. En slik enighet er nytt i landets historie.

Jovan Kovacic i tenketanken East-West Bridge i Beograd sier til Financial Times at dette er de første valgene der "det ikke er noe snakk om blod, svette og tårer eller om å ta tilbake tapte områder. Hevn er ikke et tema. Kosovo er ikke et tema".

Deprimerte

Den største hodepinen for serbere flest er den som preger valgkampen i de fleste valgene denne helgen, nemlig de økonomiske problemene. Nesten én av fire er arbeidsledige og rundt halvparten av Serbias ungdom står uten jobb. Stemningen er ikke på topp, skal man tro en fersk meningsmåling gjengitt i magasinet The Economist. Den viser at 80 prosent av serberne er misfornøyde og sinte. 77 prosent føler at situasjonen er håpløs og 60 prosent er deprimert. Landet sliter med høy utenlandsgjeld og mye korrupsjon.

Fortiden

Hittil har ingen av de to fremste presidentkandidatene, Boris Tadic og Tomislav Nikolic, kommet med veldig konkrete program for hva de skal gjøre for å få landet ut av økonomiske krise. De har heller konsentrert seg om å angripe motstanderen. Fortsatt er det helt åpent hvem som vinner på søndag. Men mest sannsynlig blir det Tadic, som har vært president siden 2008, eller Nikolic.

Nikolic var tidligere med i det ytterliggående nasjonalistiske Radikal-partiet som ble grunnlagt av den nå krigsforbrytertiltalte Vojislav Seselj. Men han har tilsynelatende skiftet ham og fremstiller seg som en provestlig og moderne kandidat. Motstanderne mener det bare er snakk om kosmetiske endringer, men ifølge Reuters har løfter om reformer og forandring slått an hos misfornøyde velgere. Det er ingen tvil om at diplomater og politikere i andre land følger ekstra godt med på Nikolic og hans forvandling. Fortiden blir brukt mot ham.

Sender soldater

Selv om striden om Kosovo ikke er hovedtema i valgkampen, lurer det i bakgrunnen. EU har gjort det klart at Serbia må normalisere forholdet til Kosovo før det kan være snakk om medlemskap. Søndagens valg viser hvor betent spørsmålet er. Kosovoserberne får stemme i parlaments— og presidentvalget i Serbia, men får ikke holde lokalvalg. Det skaper bråk. Nato tar ingen sjanser, og har sendt 700 tyske og østerrikske soldater til Kosovo for å styrke den fredsbevarende styrken under valget.

At valgkampen handler om jobber og økonomi er et tegn på at også serbiske valgkamper er blitt mer normale og modne. Men det betyr ikke at de gamle problemene er løst.

ingeborg.moe@aftenposten.no