Det er noe eget ved boligmarkedet. Det angår oss alle, og er for de fleste den største eller nest største utgiftsposten.
Boligprisene har, med få unntak, steget kraftig omtrent i hele mitt 31-årige liv. De har steget mye mer enn både lønninger og andre priser. Nybyggingen holdt ikke tritt med flyttemønster og befolkningsvekst. Økte inntekter og «hjelp hjemmefra» bidro til å sette fart i budrundene.
Nullsumspill
Folk arvet foreldrenes og besteforeldrenes verdier, som stort sett besto av boliger som både var gjeldfri og som hadde økt kraftig i verdi. Pengene kom godt med. Den samme boligprisveksten som hadde fetet opp arvebeløpene, hadde tross alt også gjort det dyrere for arvingene å komme seg inn på boligmarkedet.
Et slags nullsumspill, der foreldregenerasjonens nedbetaling av gjelden var den eneste virkelige gevinsten for arvingene.
Forgjeldet generasjon
Men nå skjer det tydeligvis noe. Ivrige bankfolk og reiseglade pensjonister har funnet ut at det ikke er noen god grunn til å overlate en nedbetalt bolig til neste generasjon. Det er imidlertid mange gode grunner til å låne opp på boligen igjen, og bruke pengene i Spania eller Argentina, på Vinmonopolet og hos bilforhandleren.
Så hva har endret seg? Neste generasjon arver fortsatt de høye boligprisene, men ikke alle verdiene som har oppstått som følge av dem.
Dagens unge boligeiere er den mest forgjeldede generasjonen Norge har hatt. Man kan jo lure på hvilken vei pengene egentlig går.
Lånekalkulator
Hvor mye kan jeg låne?
Bilforsikring – Sammenlign tilbud