— Dette er første gang i verden hvor vi gjennom en studie i stor skala kan påvise at å appellere til folks moral, øker deres vilje til å betale skatt nokså betydelig, sier forsker Kristina Bott ved NHH.

Studien er i ferd med å vekke internasjonal oppmerksomhet allerede før det er ferdig analysert og publisert. Det hele er et nokså unikt samarbeid mellom skatteetaten og en forskergruppe ved NHH, som flørter med verdenseliten innen atferdsøkonomi. Foruten Bott, er NHH-professorene Alexander W. Cappelen, Bertil Tungodden og Erik Ø. Sørensen medansvarlige for skatteprosjektet.

Lønnsom appell

Det mest oppsiktsvekkende ved arbeidet er at skatteytere som har hatt inntekter, pensjoner eller formuer i utlandet, rapporterte i gjennomsnitt 7000 kroner mer pr. person når skatteetaten forsiktig henstilte til deres moral. Og moralen ble i brevs form testet gjennom følgende to setninger.

«Det store flertallet rapporterer korrekt og fullstendig inntekt og formue i Norge. For å få en rettferdig behandling av alle skattebetalere, er det derfor viktig at inntekt og formue i utlandet rapporteres på samme måte».

Kan nå legge til moral

Mer skulle det ikke til før disse skatteyterne «kom på» dobbelt så høye beløp, som de som fikk brev uten disse to setningene.

Så langt har det vært NHHs nestor, Agnar Sandmo, som gjennom en generasjon har utformet de klassiske drivkreftene bak skatteunndragelse. I 1972 skrev han sammen med kollega Michael Allingham, at personers ønske om å unndra skatt bestemmes av marginalskatten (skatt på siste krone), sannsynligheten for å bli oppdaget, straffen og den enkeltes forhold til risiko.

— Over 30 år senere kan vi legge til moral, sier Bott, som understreker at dette har vært vist i laboratorieeksperimenter tidligere. - Men aldri i full skala som her, sier hun.

Hvordan moralisere

Forskeren er nøye med å presisere at det på ingen måte er likegyldig hvordan man appellerer til folks moral.

— Setningene som virket var et budskap hvor vi fortalte mottakerne at i Norge betaler vi alle vår skatt på inntekt og formue korrekt. Vi fusker ikke med det. Derimot hadde det nesten ingen effekt å legge på en setning der vi opplyste hva skattepengene brukes til, sier Kristina Bott.

Nesten 45 prosent av de 18 000 brevene som ble sendt ut inneholdt en moralkodeks.

— Disse rapporterte i snitt betydelige høyere beløp på sine totale inntekter og formuer utenlands, enn de som mottok helt nøytrale brev.

En liten trussel hjelper også

Ellers viste det seg at Sandmos gamle hypotese fortsatt har gyldighet.

— I en niende del av brevene la vi inn en setning som klart indikerte at vi følger med dere. Den førte til at de innrapporterte beløpene ble enda litt høyere enn å spille på folks moral. Det var som forventet, sier Bott.

Viktig for utforming av politikk

Utsendelsen av de 18.000 brevene ble foretatt noen uker før selvangivelsen skulle leveres. Brevene gikk til de som i 2011 hadde hatt inntekter, pensjoner eller formuer fra utlandet på mellom 2000 og oppover, og som av ulike grunner hadde rapporterte uriktige beløp.

Kristina Bott berømmer Skatteetaten for å ha bidratt så sterkt til et forskningsprosjekt som viser at moral kan bidra til å hindre skatteunndragelse.

— Funnene vil kunne ha stor betydning for utforming av politiske tiltak generelt, og av den generelle forståelsen av menneskelig atferd, sier Blott.

Ordleggingen betyr mye

Også Markus Zackrisson, som er koordinator for forskning i skatteetaten, er begeistret over funnene.

— Studien viser hvordan små endringer i hvordan vi ordlegger oss, kan påvirke hvordan folk etterlever skattereglene, sier Zackrisson.

— Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser denne studien vil få, men erfaringene fra studien vil sikkert bli brukt i informasjonstiltak senere. Vi er godt fornøyd med samarbeidet med NHH og tror vi vil lære mye fra deres forskning i tiden som kommer. Det kommer flere prosjekter, men det er ikke avklart enda hva det skal forskes på, sier Zackrisson.