Svetten renner fra Petri Haarala når han sier at alle politikere i Helsingfors burde byttes ut. Han har akkurat vært ute på sin vanlige løpetur. Vi er i Lapinjärvi i sørøstre Finland. Eller Lappträsk som den lille byen heter på svensk.

Mil etter mil er tilbakelagt mellom oss og Helsingfors' glitrende butikker. Her eier Haarala en butikk. Han arvet den fra faren sin.

— Jeg så en TV-dokumentar om hvordan rike menn i Hellas har tjent penger på å kjøpe leiligheter billig av staten. De er korrupte alle sammen, sier Petri. Han bor i annen etasje over butikken, med sin samboer og deres barn.

Finland først

Fra Lappträsk er det bare en time til den russiske grensen, og kanskje er det de skakke, umalte låvene som fører tankene østover. Lappträsk består av en pittoresk hovedgate med trehus og en kirke. I en av butikkene jobber Tuula Hartikainen og Siv Salmi. Mellom trærne glitrer innsjøen.

Vi snakker om redningspakker som er gått til Hellas, Irland, Portugal og Spania. Milliardlån der Finland har stått for en forholdsvis liten, men viktig del. Landet er i dag ett av få i eurosonen som har orden på statsfinansene og høyest mulig kredittkarakter, trippel-A.

— Vi må hjelpe oss selv først. Vanlige mennesker er arbeidsløse og pensjonistene er urolige over hvordan pengene skal rekke når husleien er betalt, sier Salmi.

Hun forteller om hvordan fattigdommen i Finland øker, og om hvordan mange pensjonister tar en ekstra runde rundt huset når de har fått sin rasjon fra suppekjøkkenet, for så å stille seg i køen igjen.

Tuula Hartikainen mener finske skattepenger skal forbli i Finland.

- Hvis de spurte oss, skulle vi sagt tvert nei. Ingen vanlige mennesker synes at det er OK, sier Salmi mens Hartikainen fnyser og er enig.

Tjener på rentene

Tidligere samme dag traff vi Alexander Stubb. Europaminister og én av Finlands mest kjente politikere. Selvfølgelig en varm EU-tilhenger.

Han har forsvart redningspakkene. Finland har lånt én milliard euro til Hellas og hittil fått 53 millioner tilbake i renter. Ingen dårlig forretning, påpeker han.

Og han regner med å få tilbake hele beløpet. Finland har nemlig som eneste EU-land krevd sikkerhet for de lån landet har stilt opp med til Spania og Hellas. Ikke populært hos øvrige euroland, men desto mer hos den finske befolkningen.

- Det var et viktig budskap til finnene at vi ikke hadde en åpen konto i denne krisen, sa Stubb.

Og tilføyde at han kan forstå at folk er forbannet og at de føler seg lurt.

Er blitt voksen

Vi drar videre østover. Til Kouvola, som holder på å forberede seg på å ta imot sykepleiere fra krisens Spania hvor de akkurat nå lærer seg finsk. Til Luumäki. Til Savitaipale.

Overalt samme vakre landskapet, samme ødslighet og samme syn. Nei til redningspakke, nei til felles gjeld i eurosonen og helt sikkert er de aldeles for forskjellige i sør for at samarbeidet kan fungere.

Finland var lenge alt annet enn et åpent land. Da nabolandet Sverige tok inn arbeidsinnvandrere fra Tyrkia, Jugoslavia og Italia, kjempet finnene selv mot nøden, og eksporterte arbeidskraften vestover. Innvandring var i prinsippet ikke-eksisterende.

Nå har Finland vokst opp, blitt mer åpent. EU er en del av forklaringen – eller bærer en del av skylden hvis man skal tro Timo Soini, partileder for Sannfinnene som ble det tredje største partiet i valget i fjor. I dag ligger de ikke langt bak statsminister Jyrki Katainens Samlingsparti i meningsmålingene.

— Vi befinner oss på et slaveskip der vi ror og Brussel står og trommer, buldrer Soini bak et konferansebord i nasjonalforsamlingen i Helsingfors.

Flertallet vil ha euro

Soini er populist. Det sier han selv. Og er den som driver hele den finske eurodebatten foran seg.

Hans parti er sammen med Senterpartiet de eneste som ikke sitter i regjeringen. Valgresultatet i fjor gjorde at seks av parlamentets åtte partier sammen styrer landet.

Men Soini er fornøyd. Ikke med krisen, men med sin rolle. Mannen er en sitatmaskin og sier ting som at "man ikke kan bygge et slott på sand" og at "Tyskland og Nederland vil at vi skal trekke oss ut av euroen først så de slipper å få skylden".

I Soinis verdensbilde er løsningen enkel: Forlat euroen, lag en valuta for de sunne økonomiene i nord, overvintre det kaoset som følger – og vente til bedre tider.

Soini er ikke dum. Slettes ikke. Selv om det er slik han fremstilles i utenlandske medier. Europaminister Stubb sier at han liker ham, om ikke hans politikk. Det Soini sier går hjem hos folk flest.

Unntatt på ett punkt: Flertallet av finnene vil beholde euroen.

Brussel bedre enn Moskva

Det er ikke bare eksportsektoren som fikk finnene innenfor eurosamarbeidet. Det finnes også et sikkerhetspolitisk aspekt: Russland. Heller Brussel enn Moskva resonnerer mange, og nærheten til Russland merkes.

Fra havnebyen Kotka er det bare fire mil til grensen. Russisk høres på hotellene, og i enkelte grensebyer er det bygd store kjøpesentre bare for å ta imot shoppingsugne russere.

Det er i og for seg skjønt å tilhøre EU slik at russerne ikke kan true, men bra når de kommer over grensen og blir kvitt pengene sine.