I dag starter trontaledebatten i Stortinget — «opposisjonens debatt». For første gang i norsk historie kan Frp gå til oppgaven i visshet om at alle de tre andre opposisjonspartiene åpner for å slippe Frp inn i regjeringskontorene etter valget neste år.

Likevel er usikkerheten på borgerlig side stor et knapt år før valget. Statsminister Jens Stoltenberg må gå om det rødgrønne flertallet glipper. Det er sikkert. Det synes også sikkert at det først etter valget blir klart hvilken regjering som i så fall overtar. Og uansett regjering vil statsminister Erna Solberg slite med stort strekk i laget på ikke-sosialistisk side. Hovedproblemet er Frp.

Firepartidrøm

En firepartiregjering er Høyres førsteønske. Men KrF og Venstres tvil til å regjere med Frp, er ikke blitt mindre de siste månedene. Personkjemien mellom Knut Arild Hareide, Trine Skei Grande og Siv Jensen er god. Men både Venstre og KrF vil lett kveles i et bredt, blått samarbeid. I KrF minnes mange erfaringene fra Bondevik II-regjeringen. Da gikk KrF fra et kanonvalg i 2001 til å få sin stortingsgruppe halvert ved valget i 2005. Nå er KrF mindre, Høyre større og i tillegg skal Frp med på laget. Det gjør at partiveteraner som Kjell Magne Bondevik internt i KrF advarer mot i hele tatt å nærme seg forhandlinger om regjeringsmakt med Frp.

Dessuten er den politiske avstanden mellom sentrum og Frp stor. De nye partiprogrammene rokker ikke ved det. Skei Grande har for eksempel begrunnet behovet for å gi Stoltenberg sparken med at Venstre ønsker en mer ambisiøs nasjonal miljøpolitikk og en mer human innvandringspolitikk. Frp ønsker det stikk motsatte.

Krevende duett

Også i en ren Høyre-Frp regjering vil Siv Jensen skape hodebry for Solberg. For det første havner da Jensen og Solberg i en duett som lett kan skjære seg. Av de borgerlige partilederne er det disse to som sliter mest med å finne tonen. Et Frp med syv-åtte statsråder og høye forventninger om avgiftslettelser, skattekutt, innvandringsstopp, bompengestopp og mer til vil dessuten tvinge Høyre bort fra den lyseblå kursen Høyre har fulgt siden 2005. Det vil lett styrke Aps sjanser til å vinne tilbake moderate velgere ved valgene i 2015 og 2017. Jensen vil også gi venstrefløyene i de to sentrumspartiene, særlig i KrF, gode argumenter for å blunke til Ap ved neste korsvei. Da ryker fort Solbergs drøm om å regjere i åtte år.

Siv Jensen blir neppe lett å ha med i regjering. Nå som regjeringslysten er større i Frp enn noen gang før, blir det enda verre å sette henne utenfor. For det Solberg ønsker minst av alt er en ren Høyre-regjering. Erfaringene fra Bondevik II-regjeringen er friskt i minne. Da spiste et stort Frp, sammen med et stort Ap, opp mye av Regjeringens handlingsrom gjennom vedtak i Stortinget. Og til sist: Skulle Solberg sette Frp på gangen og forme regjering med Venstre og KrF, vil Frp felle Regjeringen — dersom Siv Jensen holder ord. Hvis ikke må hun gjøre en ydmykende retrett. Uansett får Solberg en illsint Jensen på nakken, stikk i strid med ønske om et varig borgerlig samarbeid som inkluderer Frp.

Tviler på Frp

Derfor får Frp det til å knirke i alle Solbergs mulige regjeringsbygg.

Det skyldes mest av alt at det er et fløyparti som etter KrFs landsstyremøte 15. september, er sluppet helt inn i varmen. Det hersker også fortsatt tvil om «Frp har et realistisk forhold til makt» slik en Høyre-kilde formulerer det. Jensen annonserte nylig i VG at hun i regjering vil at hvert av partiene «skal få fullt gjennomslag i enkeltsaker». Kompromissenes tid er forbi. Det skapte hoderysting, nok en gang. For selv Frp må innfinne seg med at en regjering må stå sammen om den politikken som føres. Dessuten ville Jensen i samme slengen tilrane seg en rolle som borgerlig frontfigur.

«Partiene bør nå sette seg ned å ta en prat. Som leder av det største opposisjonspartiet, er det naturlig at jeg kaller inn til det over helgen», sa Jensen.

Også det pirket i tvilen om Frp er klare for å spille sin birolle i en regjering hvor kompromissene må bli mange og hvor Erna Solberg har siste ordet.

Dilemma

Jensens dilemma det neste året er at hun for å bli mer spiselig må snakke med innestemme samtidig som hun må markere Frp med utestemme for ikke å bli helt spist av Høyre.

Så langt i høst synes Frp å ha lagt seg på en kurs hvor de prioriterer egenmarkeringer fremfor slipte kanter. Trontaledebatten i dag vil også gi en pekepinn.

I det stortingsåret som tok til denne uken må Solberg klare kunsten å føye de fire opposisjonspartiene nærmere sammen i Stortinget samtidig som Venstre, KrF, og spesielt Frp, seiler sin egen sjø i jakt på flere velgere, ofte på Høyres bekostning.

Det kan gi en forsmak på hvordan det blir å få de ikke-sosialistiske partiene til å finne sammen og forbli samlet etter valget - uansett hvem som ender opp med å regjere med hvem.