For at sektorene for landbruksprodukter og næringsmidler i de nordiske landenepå lang sikt skal være konkurransedyktige i et stadig mer globalt marked, erdet viktig å ha et velfungerende nordisk marked. Bedriftenes internasjonalehandel øker og eierstrukturer internasjonaliseres. Det er derfor viktig athandelen er basert på forutsigbare vilkår.

På denne bakgrunn er det derfor uheldig at dennorske regjeringen har foreslått å øke tollbeskyttelsen for visselandbruksprodukter og dermed isolere sin landbruks— og matsektor videre.

Den norske regjeringen har foreslått å endre tollsatsene som åpner oppfor økte avgiftsnivåer for ost, lam og storfekjøtt. Grunnen angis å være at etsterkt importvern er avgjørende for å beskytte norsk landbruk og norskmatproduksjon.

Strider mot EØS-avtalen

Det norske forslaget om økt toll har overrasket omverdenen, og vi kan konkludere med atdet brakte en stor debatt i Norge. Mens en stor del av den norske debatten harfokusert på forslagets forenlighet med WTO, så er en viktig årsak tilomverdenens reaksjon at forslaget strider mot avtalen i artikkel 19 iEØS-avtalen som trådte i kraft så sent som i 2011. I avtalen framgår det blantannet at partene ikke skal treffe tiltak som undergraver den framgang som man harnådd, ved å innføre nye restriktive importtiltak.

En takstøkning er ikke i samsvar med denne avtalen og ikke heller medavtalens hensikt om å streve mot en stadig mer åpen handel. Selv om det norske forslagetom reviderte tollsatser bare gjelder noen få produkter, er det svært uheldigettersom det går i klart motsatt retning av EØS-avtalens forpliktelser overforen stadig mer åpen handel.

Handelsforbindelser

Norge er svært godt integrert i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen.Avtalen har også gjort det lettere for bedrifter i Norge og Sverige å utvikleulike former for samarbeid over landegrensene — både i produksjon og handel.Bedriftene er avhengige av stabile, langsiktige og forutsigbarerammebetingelser for sin virksomhet. Komplekse regler og betingelser som endrerseg over tid gjør det vanskelig for bedriftene å bedrive handel på tvers avlandegrensene, spesielt for mindre bedrifter. De

Norge har, som nabolandene, opplevd en økning i importen av matvarer oglandbruksprodukter. Det kan ses som en naturlig del av en stadig merglobalisert verden at handel med varerøker og atforbrukernes etterspørsel forandres. INorge, som i Sverige, økte gapet i enkelte sektorer mellom innenlandskproduksjon og etterspørsel. I enkelte sektorer fylles dette gapet av import, imange tilfeller fra EU-land. Dette gapet kan forventes å øke ytterligere. Takstøkningenkan føre til at handelen påvirkes og da raskt mot en økt grensehandel med ostog kjøtt. Dette er ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig.