Konsernsjef Rune Bjerke i DNB, landets største finanskonsern, innrømmer at marginene på boliglån er gått noe opp. Men han vil ikke gi noe umiddelbart løfte om billigere lån, skriver aftenbladet.no.

Onsdag var han en av hovedinnlederne på konferansen Rogaland på børs i Oilers sin nye storstue i Stavanger, DNB Arena. Nærmere 500 næringslivsfolk fra hele regionen og noen utenfra, deltok.

— Norges største bank, DNB tjente mer enn 13 milliarder kroner etter ni måneder i år. Hvorfor får ikke kundene lavere lånerente når banken har rekordoverskudd?

— Historiske sett har vi hatt lave marginer på boliglån.

Han medgir at boliglånsmarginen har gått noe opp det siste året, men påpeker at nye krav til kjernekapitaldekning krever mer kapital enn tidligere. Kjernekapitalen er den delen av ansvarlig kapital som omfatter egenkapital utenom investeringer i forsikringsselskaper, foreslått utbytte, skattefordel og goodwill i bankvirksomheten.

- Må være konkurransedyktig

— I 2007, året jeg begynte som konsernsjef i banken, hadde vi en ambisjon om en kjernekapital på 6,5 prosent. Nå sikter vi mot 10 prosent, et nivå som Finanstilsynet sier er for lite, sier Bjerke som ikke legger skjul på at kundene må betale mer.

- Forbrukerrådet mener at bankene er for grådige når de til tross for rekordoverskudd ikke vil sette ned renten. Er DNB for grådig?

— Tenker du utelukkende kortsiktig på hva som er i forbrukernes interesser, så sier Forbrukerrådet det det er forventet at det skal si, svarer Bjerke. - Men tenker vi litt lenger, så trenger vi solide banker som er konkurransedyktig over tid og som er i stand til å tilby det kundene faktisk vil ha, sier Bjerke til aftenbladet.no.

Prisen på penger går ned

- Prisen på penger som bankene henter i pengemarkedet er gått ned. Er det ikke da naturlig at kundene da nyter godt av at «råvarene» blir billigere?

— Bankene konkurrerer seg i mellom hver dag, og DNB følger nøye med på hva andre banker foretar seg. Vi kan ikke operere uavhengig av konkurransesituasjonen, sier han og minner også om at innskuddsrenten har gått noe opp som dermed er positivt for alle som har penger i banken.

- De som sparer, setter av penger de kan unnvære for å bygge opp en buffer eller spare til noe i fremtiden, mens de som har lån har dette som en dyd av nødvendighet. Er ikke lånerenten da den viktigste?

— De som sparer, blant annet til bolig, er også viktige kunder, sier Bjerke som opplyser at mange av lånekundene også har innskudd i banken.

- Hvor store overskudd må banken ha for at rentene skal settes ned?

— Vi må være konkurransedyktig, og ha en avkastning på kapitalen. I dag er den så vidt stor nok på 11 prosent, sier Rune Bjerke. Han påpeker at målet er å klare 12 prosent over tid.

- Må ha høyere avkastning

— Men, hvor god må avkastningen være, før dette påvirker lånerenten til bankens kunder positivt?

— Skulle vi nå målet, og gjerne litt til, må vi se dette i forhold til andre banker, sier Bjerke, som legger vekt på at store overskudd er nødvendig for å styrke bankens evne til å være en ambisiøs aktør i markedet.

Bjerke legger vekt på at veksttakten skal ned i DNB.

— Vi går fra tosifret vekst til en vekstprognose på 3-4 prosent, og må tjene mer for å forrente mer kapital. Egenkapitalen må opp. Banken er avhengig av å levere konkurransedyktig avkastning. Dette vil føre til at vi i mindre grad kan finansiere og vektlegge kapitaltunge prosjekter, men de gode prosjektene vil ha lettere for å få finansiering, sier Bjerke. Konsernsjefen gjentar også nødvendigheten av å kutte i tallet på ansatte.

Fjerner 1500 årsverk

Vi må tåle beinharde kutt for å få ned kostnadene. Globalt er det varslet at 110.000 årsverk skal ned i bankene. I DNB skal 1500 årsverk bort.

- Hvor mange «hoder» skal bort i Norge?

— Her i landet vil reduksjonen ligge i størrelsesorden 7-800 årsverk.

På den grønneste greinen

Rune Bjerke sa i sitt innlegg på konferansen Rogaland på børs at han er positiv til utviklingen i Europa.

— Så lenge Europa ikke sporer av, og vi ikke får kollaps i Euro-sonen, vil det gå bra for Norge, sier Bjerke. - Vi har i dag litt mindre risiko for at alt bryter sammen, så situasjonen er bedre i dag enn for noen måneder siden.

For vi er avhengig av det som skjer ute. 70 prosent av alt vi eksporterer prisbestemmes i et verdensmarked, sier Bjerke til Aftenbladet som understreker at global økonomi betyr mest for norsk økonomi.

For ett år siden sa Rune Bjerke at vi sitter på den grønneste av de grønne grener i Norge.

- Hva sier du i dag?

— Det er vanskelig å se et land som er bedre stilt enn vårt eget. Og den grønneste greinen er sannsynligvis Rogaland, ikke minst etter oljefunnet Johan Sverdrup. Det gir et langvarig kick til hele regionen. Vi er superprioritert både når det gjelder ressurser, råvarer, næringsliv og velferdsnivå.

Rune Bjerke, som nylig besøkte land i Asia, avla også en visitt til Kina. 25 prosent av energikonsumet foregår nettopp i Kina. For Norge er det et lykkelodd at Norge har det Kina trenger, påpekte konsernsjefen.