Selv navnet vakte undring. Bokskya. Ikke skyen, men skya. Boks-kya, kunne det leses, om du var litt trøtt morgenen 4. april. I de sosiale mediene stoppet diskusjonen i sosiale medier i selve navnevalget. Sky-tenkingen var ikke ny. Den er heller ikke dårlig. Ved å legge filen i en sky, kan den tas ned til forskjellige apparater og leses her og der. Hovedproblemet er fortsatt at Bokskya ikke er en butikk. I begynnelsen var det en svært omstendelig teknisk prosess. Bokskya er en sky, og burde kanskje ikke vært markedsført i det hele tatt. Norge ventet seg noe annet. Det var bokkjedenes nettbutikker som burde vært markedsført som ebokløsning – og løsningen burde vært langt enklere.

Utilgjengelig

I tillegg risikerte du å måtte opprette kontoer i fire-fem forskjellige nettbutikker. Et annet problem, som ennå ikke er løst, var mangelen på det nyeste av det nyeste av bøker.

Da Aftenposten sjekket tilbudet 21. desember, var bare fire av de 30 2011-favorittene til avisens anmeldere tilgjengelig som ebok. «Det må nå skje dramatiske ting, både med tilbudet og de tekniske løsningene», sa informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal, et av de store eierforlagene i Bokskya.

For det annet var prisen, ca. 250 kroner for en nokså ny bok, et hinder. Siden introduksjonen har de få nye ebøkene i norske nettbokhandler bare økt i pris. De som gadd ta jobben, oppdaget fort at vannmerkingen (DRM) av bøkene hindret dem i å lese bøkene i de plattformene de selv ønsket. Bokskya var dømt til å mislykkes, men det var også planen fra start.

Året før hadde Cappelen Damm tyvstartet med digitalbok.no. De ville ikke vente. Noen småforlag ble forsøkt lokket og invitert inn på eiersiden i forlagsgjengen som står bak Bokskya. De fikk seg forelagt en tykk bunke med avtaleverk. Flere av disse hadde et delingsideal som ikke harmonerte med avtaleverket. Andre havnet hos konkurrenten Emviem.

Fikk ikke følger

Bokskya skulle bli den største, eid av de største, og hele forretningsideen var at en tredjedel av inntektene skulle gå til norske bokhandlerkjeder, ikke til Apple eller Amazon. En vanlig ettklikks nettbutikk kom ikke på tale. Bare tanken på at papirbokhandelen skulle ha en tredjedel av nettsalg av ebøker, fikk det til å gå kaldt ned over ryggen på fremtidsrettede lesere.

Edmund Austigard i Den Norske Bokdatabasen var ansvarlig for Bokskya. I et normalt næringsliv ville han fått seg en kraftig skrape, kanskje til og med sparken, ut fra den elendige mottagelsen til Bokskya. Han innrømmet mye av fadesen i et blogginnlegg. Han begynte som forventet i Samlaget da den jobben ble ledig, men var i sin tid i Bokskya aldri truet av eierforlagene. Hvorfor? Jo, fordi eierne ville ha det sånn. Ebok på norsk skulle aldri bli særlig mye bedre, den skulle ikke være innovativ eller noen publikumssuksess. Årsaken er meget enkel. Pengene ligger fortsatt i papir, men den norske forlagsbransjen følte de måtte levere en tjeneste for å vise at de ikke var helt bak mål og for å oppfylle en viss etterspørsel og utføre sin samfunnskontrakt.

En viss suksess

Samtidig begynte Cappelen Damm å leke seg med strømming av bøker, altså verker de allerede hadde på lydbok. Dette er en idé som også Gyldendal har syslet med, men her vil de møte et problem: Hvordan skal forfatterne avlønnes? Forfatterne fikk brukbare ebokkontrakter, men med strømming av nye bøker er det mer tvilsomt.

Man kan ikke si at artister i strømmetjenester som Spotify og Wimp har boblet over av begeistring over betalingen.

Den første salgssuksessen kom da noen mindre norske forlag la bøkene sine inn i iBookstore. De kunne tidlig i høst rapportere om en viss suksess. Jeg tok allerede 4. april til orde for at storforlagene måtte dekke inn pengene til egne bokhandlerkjeder på annen måte og legge norske ebøker inn i Amazon eller Apple for å få dette til. De som til slutt valgte dette, har følt og sagt at de fikk det til.

Brett med magnet

Bokhøsten har forløpt uten noen samlende, god norsk løsning. Folk har kjøpt seg nettbrett som om en slik løsning aldri kommer på plass. Boklesere med brett forholder seg fortsatt til Amazon/Apple, men i desember meldte Norli Libris om en løsning som gjør meg helt sikker på at norske bokaktører virkelig ikke ønsker at ebok skal slå gjennom.

Før jul slapp de det norskutviklede lesebrettet Kibano på markedet. Men om noen sa at året var 1989, hadde jeg ikke hevet et øyenbryn. Ideen er nemlig at du må fysisk innom en Norli Libris-butikk og kjøpe en magnetbrikke med bok som du skal feste på baksiden.

«Som en iPod med kassettspiller teipet fast på baksiden», mente den teknologikyndige forfatteren Eirik Newth, og det er dessverre presist. Løsningen ble sablet ned av folk med greie på ebøker allerede første dag, og det kommer til å koste mye vilje og enormt mange penger å få dette til. Magnetkort høres ut som en demonstrasjon mot utfordringen med ebok, ikke som et elektronisk tilbud.

Må finne vilje

Nordmenn kjøper gjerne teknologiske nyvinninger til hverandre til jul. Lesebrettet Kibano med magnetkort blir neppe den suksessen Norli Libris har tenkt seg. Nissen vil bære seg skakk på Kindle og iPad2 i år også.

Hva som skjer neste år, er umulig å si. Det må en annen realitetsorientering til i forlagene. Det vi husker av det mildt sagt kaotiske førsteåret for norske ebøker, er mangelen på vilje til å få det til. Og vilje til å ofre noe for å få det til. I dag er de forlagseide bokhandlerkjedene det største hinderet på veien mot en vellykket norsk ebokløsning. vidar.kvalshaug@aftenposten.noTwitter.com/Kvalshaug

2011 skulle være året da eboken slo gjennom i Norge. Pengene ligger fortsatt i papir, og opplegget ble styrt i grøften – med et smil.

Kommentar