Vangen hadde imidlertid ikke noen bandbuss da han startet opp som reisende for Kløverhuset i 1969, og skulle betjene kunder mellom Rognan i Nordland og Kirkenes. — Jeg startet opp med tyve kofferter i en Volvo Duett den 5. januar, og kom først tilbake til påske, minnes Vangen.

For mye av godene

For noen tiår siden var yrker som handelsreisende og sjømann svært vanlige. Begge hadde sterke innslag av eksotisk spenning over seg.

— Det kunne bli for mye piker, vin og sang også. Og ikke alle tålte det like godt, sier Kjell Bruland. Han har solgt truser, kjoler og det meste i ull for Janus i over en mannsalder. Forrige uke hadde han sitt siste salgsmøte med kollegene i fabrikken på Espeland.

På dette møtet var også Vebjørn Vangen. Han er styreleder for holdingselskapet og far til dagens konsernsjef, Janne Vangen.

REISENDE STJERNER: Kjell Bruland og Vebjørn Vangen har begge vært handelsreisende i mer enn en mannsalder. De har solgt truser og kjoler over hele Norge og blitt mottatt omtrent som stjerner i et danseband.
Roar Christiansen

— Nå pakker jeg varer på lageret og er altmuligmann, men det er handelsreisende jeg har vært gjennom hele livet, sier han.

Siste kunde fikk middag

Som dansebandartister levde også de sine liv i bilen og på hoteller.

— Men vi trengte større rom. For vi hadde utpakninger hvor vi inviterte kundene, og trengte da plass til en liten utstilling med stativer der klærne hang. På forhånd hadde vi laget avtaler med butikkene som solgte klærne våre, og som kom for å kjøpe inn varer for neste sesong. De kom i en jevn strøm utover hele dagen, og den siste kunden inviterte vi gjerne på middag. Det var stor stas, minnes Vangen.

De reisende måtte også opptre som moteeksperter som fortalte innkjøperne til butikkene hvilke modeller, farger og størrelser som var bestselgere.

— Det kunne derfor bli nokså mange kliss like kjoler på damene i en bygd etter at vi hadde vært der, sier Vangen.

Ingen sladret

På noen av de større hotellene ble de reisende svært husvarme.

— På Caledonien i Kristiansand har jeg bodd 20 døgn i strekk i mer enn 30 år. Det blir jo to år bare på det hotellet, sier Bruland.

Her var det pub, danseband og andre handelsreisende.

— Og vi selgere hadde nok et litt dårlig rykte, sier Bruland.

— Men oss imellom var det en enorm kollegialitet på det området. Om det var noen som havnet utpå, var det aldri noen som spredte det videre. Det har imponert meg, sier Vangen.

Stas med besøk

Alt salg foregikk ikke gjennom utpakninger på hotell. Ikke minst oppfølgingssalget ble gjort gjennom besøk i butikkene. Og alle bygder med bedehus og samfunnshus hadde minst én liten klesbutikk.

— I Berlevåg hadde de ikke kai. Så der måtte jeg forlate Hurtigruten og komme meg over i en pram. Og dét var en utfordring når man skulle ha med seg en haug kofferter i høye bølger midt på natten. Men du verden som disse butikkeierne satte pris på besøk. Der ble vi invitert hjem på middag, sier Vangen.

Fikk sone i feriene

Mest av alt foregikk transporten i bil. Og mytene om at handelsreisende kjører fort, er riktig. Både Bruland og Vangen har mistet lappen for en periode.

— Siden jeg var reisende fikk jeg den gang til en avtale med politiet om å sone en uke i julen, en uke i påsken og et par uker i sommerferien, sier Bruland.

Toppledelsen er selgerne nå

En handelsreisendes liv i dag ligner atskillig mindre på en dansebandtilværelse.

— Kundene i dag er de store kjedene, og det viktigste salget gjøres av toppledelsen i Janus i møte med dem. Det er slutt med utpakninger. De handelsreisende som er igjen, har kortere reiser, besøker bare butikker og de største av dem besøker de svært ofte. Der sørger de for å fylle opp hyllene og legge opp kampanjer innenfor rammene som fabrikken og kjedene er blitt enige om.

Unnfanget i uvær

— Det er mye mer stress og mindre slakk i dag, sier Bruland, men vil ikke være med på at populariteten blant damene er redusert.

— Den beste kvinnehistorien min skjedde om bord på Hurtigruten «Ragnvald Jarl» mellom Vardø og Kirkenes, røper kollegaen.

— Været var så dårlig at vi måtte gå under dekk. Her ble vi liggende tett inntil hverandre, mens naturkreftene herjet og ristet både båten og oss. Og her var det at Janne ble unnfanget, sier Vangen. Han snakker om dagens konsernsjef i Janus.