Nylig oppdaget jeg en artikkel i Dagens Næringsliv hvor den amerikanske innenriksministeren, Ken Salazar, sier at han ikke vet hvordan oljesøl kan fjernes fra is. Mannen som godkjenner USAs arktiske petroleumsutvinning innrømmer at « ... det er gjort mange studier og forsøk, men det er ennå ikke funnet noe klart svar på hvordan man skal gjøre det» og at « ... de krevende og iskalde forholdene i nord gjør at vi ikke kan tillate noen uhell eller ulykker der».

Ny innsikt?

Begeistret kontaktet jeg tidligere kolleger i Anchorage, Alaska, for å dele statsrådens nye innsikt.

De ble overrasket — fordi Salazar samme uke hadde uttalt seg stikk motsatt til The New York Times. Her stilte han seg bak Shells påstand om at selskapet kan samle opp minst 90 prosent av oljen ved en utblåsning i Arktis, og sa at han uansett ikke regner med utslipp fordi beredskapen er så solid.

Salazar var i Norge i forbindelse med en konferanse om arktisk olje og gass. Ved bordet satt også toppsjefer fra oljeindustrien. Olje- og energiminister Ola Borten-Moe (Sp) etterlot ingen tvil: «Vi trenger nye områder til erstatning for Nordsjøen, for å få en stabil produksjon. Noen tror oljeleting nord for polarsirkelen er noe helt for seg selv. Slik er det ikke.»

Han sa også at de arktiske ressursene må utnyttes miljømessig forsvarlig, og gjorde dermed som Salazar og andre energipolitikere når de snakker til hjemmepublikumet: Presenterer en mangelfull risikovurdering, samtidig som de gir inntrykk av å ta miljøfarene alvorlig.

Krever flere måneders innsats

Minst 16 utblåsninger offshore er dokumentert på verdensbasis det siste tiåret. De tre største resulterte i oljekatastrofer som krevde flere måneders innsats før de var under kontroll - under forhold som var langt mindre utfordrende enn hva vi finner i Arktis. Likevel hevder Shell i sin beredskapsplan for Arktis at selskapet kan kontrollere et utslipp i løpet av 30 dager. Det gir ingen mening, og det er urovekkende at norske og amerikanske myndigheter bidrar til bagatelliseringen av farene ved oljeleting i polområdet.

Shells påstand om at de kan samle opp 90 prosent av spilloljen er også urealistisk. Ifølge eksperter regnes 20 prosents oppsamling som vellykket. Ca. 25 prosent ble samlet opp etter «Deepwater Horizon»-ulykken i 2010. Og ta «Godafoss»-grunnstøtingen, som skjedde under arktislignende forhold ved Hvaler i fjor: Det var et lite utslipp i et lett tilgjengelig område, men på grunn av is og lite dagslys ble oppryddingen en stor utfordring.

Vil koste oss dyrt

Slikt snakkes det ikke om hos Olje— og energidepartementet eller i Finansdepartementet. I stedet klargjøres grunnen for oljesatsing i Arktis gjennom en bevisst tåkelegging av hvor farlig dette er for miljøet. Folk får inntrykk av at vi ikke har råd til å la være å utnytte de arktiske oljeressursene. Feil. Det er oljebesettelsen til myndighetene som vil koste oss og naturen dyrt.