Et glass vin til maten en varm sommerkveld, eller en pjolter i godt lag. Stadig flere over 60 år ser bunnen av flasken, noe forskere fra NTNU synes er problematisk.

- Jeg synes ikke det er noe galt i å ta seg et glass til middagen, men det må ikke bli for mye, sier Kate Nyhus (79) utenfor Vinmonopolet på Bislett i Oslo. Hun blir ikke overrasket da Aftenposten forteller henne at eldre drikker mer nå enn de gjorde for ti år siden.

- Dette har nok med velstand å gjøre, men jeg tror også at mange på min alder dessverre ikke holder seg aktive på andre måter. Man må komme seg opp av stolen og ut blant folk, hvis ikke kan veien til kjedsomhet og ensomhet — og til slutt, flasken - være kort, sier Nyhus.

Festing og fyll er vanligvis noe man forbinder med den yngre generasjonen. Faktisk har dette vært så knyttet til yngre mennesker at i noen forskningsprosjekt har man eliminert mennesker over 60 år. Men nå har klokkene begynt å ringe hos helsemyndighetene, og Helsedirektoratet bestilte tidligere i år en rapport som undersøkte alkoholbruken blant de over 60 år. Resultatet overrasket forskerne. På ti år har nemlig både kvinner og menn som er 60 år eller eldre, doblet sitt alkoholinntak.

- Det er overraskende at inntaket har økt såpass mye. Vi har tidligere sett at inntaket av alkohol øker i befolkningen generelt, men denne undersøkelsen viser at den største relative økningen har skjedd hos de over 60 år, sier Morten Støver, forsker ved NTNU. Han har sammen med tre andre forskere brukt data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og sett på endringer i drikkemønsteret blant eldre over tid (1984-2008).

Og det er ikke først og fremst pjolteren som er på fremmarsj: Når det gjelder inntak av type alkohol, er det nemlig spesielt vinkonsumet som skiller seg ut. Det har vært en betydelig økning av vinkonsumet fra 1997 til 2008, og eldre kvinner og menn oppgir omtrent samme gjennomsnittlige inntak.

Blander med medisiner

Rapporten har også sett på medikamentbruk i sammenheng med alkoholinntaket, da spesifikt benzodiazepiner (sove— og angstdempende midler) og lignende stoffer.

Fire av ti deltagere i HUNT 3 (se fakta) i alderen 60 år eller eldre hadde fått foreskrevet nettopp slike legemidler i perioden 2004-1010. - Funnene våre viser at de som har et høyt inntak av medisiner har samme drikkemønster som de andre. Med andre ord, det ser ikke ut som de som går på medisiner tar forbehold om at disse helst ikke skal blandes med alkohol, sier Støver.

- Hvorfor tror du økningen har vært såpass høy?

- Denne rapporten er kun beskrivende statistikk, og det er vanskelig å si hva som fører til hva. Jeg merker meg likevel at tilgjengeligheten på alkohol har økt, samtidig som prisene ikke har økt mye. Vi vet også at velstanden har økt, og vi har rett og slett fått mer penger til å bruke på livsnyting. Alkohol blir ofte sett på som en del av dette. En annen mulig forklaring er at mange går i denne alderen fra et sosialt yrkesliv til en pensjonisttilværelse. Alkohol kan være en måte å fylle dagene på, sier Støver.

- Men er det virkelig så ille? Kan de ikke få lov til å kose seg med litt alkohol?

- Jeg får ofte dette spørsmålet, men slik vi ser det, følger det med et todelt problem. For det første vil andelen eldre som kjent øke i årene som kommer. SSB melder om en 50 prosent økning blant dem over 67 år de neste 20 årene. En aldrende befolkning vil føre til at det blir et betydelig større antall eldre med alkoholproblemer. Med en «neste generasjon eldre» som har bedre økonomi og som har vært vant til å drikke hele livet, vil antallet eldre med alkoholproblemer øke ytterligere. I tillegg vil gruppen eldre med rusproblemer trolig ha større helsemessige utfordringer og behov for mer omfattende helse- og sosialtjenester, og når denne ser ut til å øke betraktelig, vil dette føre til et ytterligere press på helsevesenet, sier Støver.

Eldre øker mest, men unge drikker mest

Ifølge rapporten «Folkehelse i endring» som er basert på den siste HUNT-undersøkelsen, er alkohol det rusmiddelet som forårsaker de største skadene her i landet både sosialt og helsemessig. Forbruket har variert over tid; i gode økonomiske tider har forbruket gått opp, mens ned i dårlige tider.

Noen generelle trekk ved alkoholkonsumet i Norge:

  • I 2006-2008 var det relativt færre som drakk under én liter ren alkohol pr. år enn i 1995-97 og relativt flere som rapporterte høyere forbruk.
  • Bortimot 90 prosent av voksne drikker alkohol en gang i blant, men forbruket er svært skjevt fordelt.
  • Tradisjonelt har det vært slik at menn gjerne drikker mer enn det dobbelte av hva kvinner gjør, men nyere undersøkelser tyder på at denne forskjellen kan ha blitt mindre.
  • Både blant kvinner og menn har økningen i forbruk vært størst blant middelaldrende og eldre (40 år og eldre).

Rapporten forklarer økningen i forbruk blant middelaldrende og eldre med blant annet økt tilgjengelighet og en betydelig økning i folks kjøpekraft.

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har også fattet interesse for økningen av alkoholkonsum blant eldre, og ga tidligere i år ut rapporten «Alkoholkonsum blant eldre». Den relative økningen forklarer de slik:

«Dagens eldre har vokst opp med et annet forhold til alkohol enn de foregående generasjonene. Det gjennomsnittlige totalkonsumet av alkohol er doblet fra annen verdenskrig og frem til i dag, og det er grunn til å anta at de generasjonene som nå nærmer seg pensjonsalder har et betydelig høyere alkoholforbruk enn generasjonene før dem. Etterkrigsgenerasjonen har vokst opp i en tid med stadig økende velstand, samt økt tilgjengelighet på alkohol og økt kjøpekraft, noe som har medført at prisen på alkohol er blir relativt billigere», skriver Elin K. Bye og Ståle Østhus ved SIRUS.

Andre hovedresultater er:

  • Det er i dag flere eldre som drikker enn for 15 år siden, og økningen er størst i aldersgruppen 66-79 år.
  • Eldre drikker også oftere enn før, også her er økningen størst i aldersgruppen 66-79 år, og den er omtrent like stor for kvinner og menn.
  • Det er særlig konsumet av vin som har økt markant.
  • Det er fremdeles uvanlig å drikke seg beruset blant de eldre, særlig for eldre kvinner, og eldre har også få episoder med storkonsum (seks eller flere alkoholenheter pr. gang).

Våre drikkevaner

1. Hva drikker du når du skal kose deg?

2. Hvor ofte drikker du?

3. Hvorfor drikker eldre mer nå?

Anne Falck-Ytter (60)

1. Jeg er veldig glad i rødvin.

2. Det varierer veldig. Tar meg vel 1-2 glass opptil 4 ganger i uken, tror jeg.

3. Penger. Det tror jeg rett og slett har sammenheng med økonomi og prioriteringer.

Kate Nyhus (79)

1. Da drikker jeg tørr hvitvin.

2. Jeg tar meg ofte et glass om kveldene, kanskje 2-3 ganger i uken til middagen.

3. Rikdom har med alkohol i bagasjen. I tillegg tror jeg det er mange som opplever at livet blir tomt og kjedelig når de slutter å jobbe og tyr til alkoholen.

Øyvind Andersen (63)

1. Det går vanligvis i øl, men jeg er også glad i vin. Akkurat nå har jeg kjøpt meg en flaske likør.

2. Det varierer, men omtrent en 2-3 ganger i uken.

3. Jeg tror det har sammenheng med at vi får litt bedre tid. Og så har vi vel kanskje mer penger enn den generasjonen over?

Arild Preus (65)

1. Jeg drikker helst vin, både rød og hvit.

2. Blir fort vin 4 ganger i uken, omtrent.

3. Jeg tror det har sammenheng med økonomi. Vi har rett og slett fått bedre råd enn før.