Aftenpostens gjennomgang viser at Sandvold de siste ti årene har tjent over 100 millioner kroner på honorarer, godtgjørelser og aksjeordninger, etter at han i 2002 gikk av som styreformann i statens oljeselskap, Petoro. Før det hadde han vært ekspedisjonssjef i Oljedepartementet siden 1990, og i statens tjeneste siden 1973.

Lukrativt i London

Mer enn halvparten av pengene kommer fra briten Philip Lamberts rådgivningsselskap Lambert Energy Advisory i London. Selskapet har ingen nettside, og bare 17 ansatte, men er likevel en svært sentral rådgiver i oljenæringen.

Da den britiske oljegiganten BP forsøkte å inngå en bytteavtale med russiske Rosneft verdt flere titall milliarder i 2010-2011, var Lamberts selskap eneste rådgiver for BP. Men briten har også lang fartstid i Norge:

Han var mannen staten gikk til på slutten av 90-tallet, da strategien for deltagelsen i olje— og gassektoren skulle legges. Lambert ble også hyret inn da Statoil ble delprivatisert i 2001 - og da staten solgte oljeandeler for 8,6 milliarder kroner våren 2002.

I november samme år ble Sandvold styremedlem i Lambert Energy Advisory.

Siden den gang har pengene strømmet over Nordsjøen. Aftenpostens gjennomgang viser at Sandvolds eget selskap, Sandvold Energy, har fått utbetalt 53 millioner kroner fra London siden starten. I tillegg har Sandvold Energy hatt nærmere 32 millioner kroner i andre inntekter det siste tiåret.

Blytungt nettverk

Sandvold er ikke den eneste med solid bakgrunn i Lambert-styret. Foruten nordmannen og Lambert selv består det blant annet av den tidligere Accenture-sjefen i Russland, Alexander Landia, Storbritannias tidligere FN-ambassadør Sir Jeremy Greenstock og tidligere Petronas-sjef Mohamed Hassan Marican fra Malaysia.

Han er i dag styremedlem i ConocoPhillips. I tillegg kommer J. Robinson West, som var statssekretær med ansvar for offshorepolitikken i Reagan-administrasjonen i USA på 80-tallet.

Lambert Energy Advisory hadde i fjor en omsetning på 84 millioner kroner. Av dette gikk 7 millioner kroner til Sandvold og hans selskap.

Norsk kollega

Norges tidligere oljegeneral har også inntekter fra to tunge styreverv. Foruten vervet i tankrederiet Teekay har Sandvold siden 2004 vært medlem av styret i oljeservicegiganten Schlumberger, med en markedsverdi på oppunder 100 milliarder dollar.

For styreinnsatsen i disse selskapene har Sandvold mottatt rundt 7 millioner kroner. I tillegg har han fått Schlumberger-aksjer verd nærmere 10 millioner kroner.

Det lyktes ikke Aftenposten å få en kommentar fra Sandvold i forbindelse med denne artikkelen.

Sjefen tjente 16 millioner

Også Sandvolds tidligere sjef og departementsråd, Karl E. Manshaus, har stått på etter avgangen. Etter karrièren i departementet arbeidet han som direktør for myndighetskontakt og kommunikasjon i oljeselskapet ConocoPhillips, og i 2007 etablerte han selskapet Manshaus Consulting.

Ved oppstarten varslet Manshaus at han ikke så for seg like lange arbeidsdager som Sandvolds. Men noen kroner er det blitt. De siste fem årene har Manshaus Consulting bokført inntekter på vel 16 millioner kroner.

Norske tjener mest

I snitt er en norsk oljelønn 1,02 millioner kroner, mens britiske oljearbeidere i snitt tjener rundt 500 000 kroner, viser en lønnsundersøkelse gjennomført av rekrutterings- og rådgivningsselskapet Hays Oil and Gas.

Kostnadene for oljeleting og utvinning på norsk sokkel ligger mellom 40 og 45 prosent høyere enn i andre deler av Nordsjøen, ifølge Financial Times. Næringslivsavisen stiller spørsmålet om norske oljearbeidere blir så dyre for oljeselskapene at de kan bli erstattet av avanserte teknologiske løsninger i fremtiden, ifølge E24.no.

Den britiske avisen trekker en parallell til utviklingen i Australias råvarebaserte eksportindustrier, der roboter tas i bruk i gruvedriften. Australske sjåfører med høye lønninger blir erstattet av automatiserte løsninger for kjøretøyene som frakter verdifulle mineraler ut av gruvene.