Dette er et av mange kreative forsøk på svindel som norske forsikringsselskaper utsettes for.

Et annet er mannen i 30-årene hadde falt i en trapp i arbeidstiden i sin kommunale jobb. Noen timer etter et legebesøk ble han oppdaget av den samme legen på en café. Legen stoppet opp og fikk med seg at mannen både drakk og røykte med den lamme armen.

Legen kontaktet Gjensidige. Han fortalte samtidig at mannen, som en av svært få, ikke ble særlig glad da han ble tilbudt plass for rehabilitering på Sunnaas sykehus.

Mannen med den «lamme» armen hadde en yrkesskadeforsikring som kunne utløst fem millioner kroner i erstatning, ifølge Gjensidige.

Mer livsvindel

Hans-Jacob Anonsen i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), er ikke overrasket over oppfinnsomheten som retter seg mot svindel av livsforsikringsprodukter.

— I 2010 ble det avdekket forsikringssvindel for større beløp mot personers liv og helse enn mot ting som biler, innbo og reiseforsikring. Vi snakker om færre svindelforsøk men større beløp, sier Anonsen, som er spesialrådgiver i svindelforebyggende seksjon i FNO.

— Mange av svikene mot livselskapene handler om å få flyttet skader som har skjedd i fritiden over i arbeidstiden, fordi mange har dårlige eller ingen forsikring i fritiden sin. Og det er gjerne der ulykkene skjer, sier Anonsen.

Fraktet på jobb

Et eksempel han selv kjenner godt til er mannen som falt ned fra epletreet i hagen sin. Han ringte en arbeidskollega, ble kjørt til jobb og plassert i bunn av en trapp. Deretter ringte han ambulansen og krevde yrkesskadeforsikring.

Anonsen understreker at mannen på 40 år i bunn av trappen fort kunne fått 400.000 kroner årlig, avhengig av forsikringens utforming.

— Og da snakker vi om 400.000 kroner, indeksregulert og betalt av Nav og forsikringsselskapet i 27 år fremover, sier Anonsen.

Tivoli eller jobb?

Et annet eksempel på en slik «forflytting» var bedriftens helgeseminar i København. Her var alle arbeidstakerne dekket så lenge man holdt på med noe som var i arbeidsgiverens regi. Men etter middagen ga sjefen beskjed om at nå hadde alle fri og kunne gjøre hva de ville. Noen kolleger dro i Tivoliet hvor en klarte å skade seg stygt. Han var ikke forsikret i fritiden. Dermed prøvde han å flytte tidspunktet for ulykken, slik at den skjedde mens man var på seminar pålagt av arbeidsgiveren.

Mange utbetalinger

I 2010 avslo selskapene utbetaling på livsforsikringsprodukter i 237 tilfeller, og for et samlet beløp på 210 millioner kroner.

Dette dreier seg da om å bløffe om selve skaden eller omstendighetene rundt den.

— Noen skader og sykdommer er det umulig for legene å argumentere mot. Og det er ingenting som forhindrer deg mot å tegne den samme type helseforsikring i flere selskaper. Dermed kan man lovlig få en rekke utbetalinger for samme skaden. Dette åpner store muligheter for dem som virkelig vil svindle. Derfor har selskapene økt fokuset mot denne type svindel, sier Anonsen.

Stivfrossen hund

En kvinne krevde millioner utbetalt i livsforsikring etter at samboeren "døde" i Afrika. Gjensidige fikk både dødsattest og kvittering fra begravelsen. Så ble mannen sporet opp mens han planla bryllup i Portugal.

Gjensidige har også et ferskt svindelforsøk rettet mot menneskets beste venn. Da hunden til en av deres kunder døde, plasserte hundeeieren kjæledyret i fryseboksen. Senere plasserte han den stivfrosne hunden på en toglinje for å få utbetalt en ulykkesforsikring. Krav om erstatning ble imidlertid avvist etter at politiet oppdaget at liket var kaldt og stivt.

Silikonpupper

En litt nyere type svindel som Tryg mener de er blitt flinkere til å avsløre, er den såkalte kosmetiske forsikringssvindelen. Her reiser mange utenlands og får kamuflert utgiftene til fettsuging og silikonpupper som ulykker og skader. Deretter blir det forsøkt dekket gjennom reiseforsikringen.

— Mange av disse forsøkene har vært godt organisert med bruk av falske regninger, sier informasjonssjef i Tryg, Roar Stigum Olsen.

— Nå undersøker selskapene om sykehusene og klinikkene faktisk eksisterer, og om kvitteringene stemmer, sier Anonsen.

To etterforskere

Ifølge DNB Livsforsikring avdekket selskapet bedrageriforsøk på 116 millioner kroner i fjor, en økning på 41 millioner fra året før. En årsak er at selskapet har økt bemanningen fra en til to på etterforskning. Men de har også blitt mer systematiske, mener utreder Stig Amundsen. Han peker blant annet på innhenting av informasjon fra legejournaler, dokumentasjon fra Nav samt samtaler med forsikringskunden.

Amundsen forteller at i de fleste sakene de avdekker har forsikringskunden gitt feil informasjon i helseerklæringen de må levere når de tegner forsikring.

Fire millioner

— Typisk er det å la være å opplyse om diagnoser og lidelser, for eksempel rygglidelser. Dermed kan de få en bedre forsikringsavtale enn den de egentlig skulle ha fått. Hvis de da senere blir ufør på grunn av rygglidelsen, og vi oppdager at de ga feil informasjon, så kan hele utbetalingen bli avslått, sier han.

Det mest graverende forsøket som ble stoppet i fjor, har spart selskapet for rundt fire millioner kroner. En person som ble ufør hadde ikke gitt riktige opplysninger i helseerklæringen ved tegning.