Foreldre, banker og myndigheter må gjøre sitt for at den norske generasjon fem millioner, det vil si den generasjonen som vokser opp nå, får mulighet til å etablere seg i egen bolig. Boligprisene stiger kraftig i Norge, og SSBs prognoser viser en vekst i boligprisene på rundt 30 prosent de neste fire årene. Bare siden nyttår har en typisk etableringsleilighet blitt 154.000 kroner dyrere å kjøpe. Samtidig lar myndighetene de unge spare maksimalt 150.000 kroner i Boligsparing for unge (BSU). Prisøkningen hittil i år er altså større i kroner og øre enn statens maksgrense for BSU. Likevel unnlater myndighetene å øke sparegrensen — en grense som for lengst har gått ut på dato.

Provoserende

Mange unge prioriterer i disse dager sommerjobb og boligsparing foran ferie og forbruk. All ære til dem! For disse kan det nok være provoserende å lese statssekretær Roger Schjervas (Sv) argumentasjon mot BSU-ordningen. Gulroten for å utsette forbruket er et skattefradrag på opp til fire tusen kroner i året. Schjerva mener at BSU er en dårlig ordning. Hovedargumentet er en rapport som viser at de som tjener 500.000 kroner sparer mer enn de som tjener 100.000 kroner. Dette funnet får man ingen forskerpris for. Det er åpenbart at de som tjener mye også kan spare mest. Spørsmålet er hvem BSU er viktigst for, og hvem som har det største behovet for å spare til bolig.

Strenge krav

I en helt fersk undersøkelse (gjennomført av Ipsos MMI for DNB) sier 63 prosent av unge at de sparer i BSU. Dette er enda flere enn i fjor. I aldersgruppen mellom 21 og 25 år er det hele 80 prosent som sier de sparer i BSU. Det er altså åpenbart at det ikke bare er de rikeste som bruker denne ordningen, men ungdom flest. Ungdommene har tatt innover seg både myndighetenes strengere krav til egenkapital og prisoppgangen i boligmarkedet. De tar ansvar selv. De sparer til bolig. Da «The Ketchup Song» herjet hitlistene sommeren 2002 var 150.000 kroner et greit maksbeløp for BSU. Den gang dekket summen omtrent behovet for egenkapital til en vanlig leilighet for nyetablerte. I dag koster en slik leilighet (70 kvm) nær to og en halv millioner kroner, en økning på en halv million kroner på tre år. Prisøkningen gir et økt egenkapitalkrav på 75.000 kroner for de unge. For å få låne penger av oss til denne leiligheten i dag må du stille med 375.000 kroner selv.

Vil spare mer

Har du ressurssterke foreldre som kan låne deg disse pengene, eller forskuttere arv, er det jo ikke noe problem. De rike trenger ikke BSU, men dem er det heller ikke så mange av. De unge forteller oss at de ønsker å spare mer i BSU enn det myndighetene tillater. Hele 82 prosent (mot 69 prosent i fjor) av de unge mener at dagens BSU-grense på 150.000 kroner ikke er nok. De unge sier at de selv vil ha en grense på rundt 400.000 kroner, altså omtrent det samme som kravet til egenkapital de møter i boligmarkedet. Vi er langt på vei enig med de unge, og mener at de i alle fall må få kunne spare det dobbelte av dagens nivå, altså 300.000 kroner.

Et betimelig spørsmål

Jeg blir ofte spurt om hva bankene selv gjør for å hjelpe de unge til å kjøpe seg bolig. Det er et betimelig spørsmål. Det viktigste vi kan gjøre er å hjelpe de unge til å starte sparingen tidlig, ikke låne for mye og å ta ansvar selv. I påvente av at myndighetene øker BSU-grensen, har DNB etablert BSU 2.0. De unge får ikke skattefradrag for denne ekstra sparingen, men kan spare til like gode vilkår som i øvrig BSU. Over 12.000 unge bruker allerede dette tilbudet, etter å ha sprengt de trange BSU-rammene. Med dagens galopperende boligpriser ser vi også at det er altfor sent å starte boligsparingen i ungdomsårene. Derfor har vi etablert Barnas Boligkonto, hvor den norske generasjon fem millioner kan starte sparingen allerede ved fødsel. Foreldre og besteforeldre kan være sikker på at pengene går til noe fornuftig.

Ungdommen tar ansvar

98 prosent av befolkningen mellom 20 og 30 år sier at de ønsker å eie egen bolig. Det er ikke en menneskerett. Men i Norge har vi en lang tradisjon for å ha trygge og stabile rammer i et hjem vi eier selv, enten alene eller sammen med folk vi er glade i. Ungdommene har allerede tatt ansvar. De sparer som aldri før. Myndighetene har også et ansvar: I tillegg til å legge til rette for økt boligbygging for å møte befolkningsveksten må de bidra til å øke boligsparingen. Det enkleste bidraget er å sikre at statens valgte spareordning for unge henger med i tiden, og gir de unge en god sjanse til å skaffe egenkapital.