Tiden er i ferd med å renne ut for politikere som ikke klarer å bli enige om en bindende internasjonal klimaavtale. Tiltak for energieffektivisering kan gi dem pusterom og mer tid.

Slike tiltak har lenge vært neglisjert i mange land, men vi ser nå en økt interesse fra mange lands myndigheter for å utnytte potensialet som ligger i mer effektiv energibruk, sa IEAs sjeføkonom Fatih Birol da han presenterte organisasjonens store rapport «World Energy Outlook» under Statoils høstkonferanse mandag.

Allerede innen 2017 vil vi komme til det punkt at eksisterende industri og annen infrastruktur gir utslipp som er det maksimale for å nå klimamålet om en temperaturøkning på høyst to grader. Men hvis vi raskt setter i verk en rekke tiltak for mer effektiv bruk av energi, kan denne tidsfristen utsettes med fem nye år til 2022, opplyste Birol.

Han pekte på at en rekke land som er storforbrukere av energi bare i løpet av det siste året har formulert mål og satt i verk tiltak for bedre energiutnyttelse. Ikke minst har det en effekt at amerikanske myndigheter har satt nye standarder for drivstoff. Amerikanske biler vil bruke mindre bensin og diesel enn tidligere — selv om de fortsatt vil være mindre energieffektive enn bilene i Europa.

Stort potensial

Allikevel er det et enormt ubrukt potensial for effektiviseringstiltak, selv uten store teknologiske nyvinninger. Ved å fjerne hindringer for en mer effektiv energibruk, kan veksten i den globale energietterspørselen frem til 2035 bli halvert, samtidig som forsyningssikkerheten øker, sa Birol. For eksempel vil oljeetterspørselen nå sin topp like før 2020, og oppnå en reduksjon i 2035 som tilsvarer dagens samlede produksjon i Russland og Norge.

Tiltak for energieffektivisering vil kreve store investeringer, men svært mye er lønnsomt, slik at investeringskostnadene blir mer enn oppveid av reduserte energiutgifter. IEA oppfordrer myndigheter til å legge forholdene til rette for mer effektiv energibruk ved blant annet å lette finansiering av slike tiltak og bevisstgjøre forbrukerne.

Samtidig vil det gi stor effekt om land som subsidierer oljepriser, kutter i disse.

I fjor økte subsidiene med nesten 30 prosent. Landene med de største subsidiene, som i Afrika og Midtøsten, har nå en negativ utvikling når det gjelder energieffektivitet. Birol tok også opp den revolusjon som har skjedd ved den voldsomme økning i produksjon av ukonvensjonell olje og gass i USA.

- Dette bombenedslaget vil ha virkninger for alle - produsenter og forbrukere, fattige og rike,

IEA anslår at USA blir en netto eksportør av gass innen 2020, og at landet er selvforsynt med energi innen 2035. I 2017 vil USA bli verdens største oljeprodusent, og allerede i 2015 overtar landet Russlands plass som verdens største gassprodusent.

- Hittil har USA importert en stor andel av sitt oljeforbruk fra Midtøsten. Denne importen vil reduseres til null i løpet av få år. Mens Midtøsten hittil har eksportert like mye olje til Vesten som til Østen, vil Asia om få år være mottager av 90 prosent av oljen fra denne regionen, sa Birol. hilde.harbo@aftenposten.no