Alle de 27 EU-landene går god for reglene, men de som ikke er medlemmer av eurosonen, behøver ikke å delta. For eurolandene er imidlertid deltakelsen obligatorisk.

Den historiske enigheten, som ble oppnådd natten før et toppmøte av EUs ledere, er et skritt mot enda nærmere integrering av eurolandene og sender et signal om at eurolandene kan stå sammen for å takle krisene som oppstår.

Møtelederen, Kypros' finansminister Vassos Shiarly, sier at formålet med det nye tilsynet er å gjenopprette tilliten til den europeiske banksektoren.

Julegave

— Dette er en julepresang til hele Europa, sa han.

Enigheten kom i stand etter at den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble ga opp sin motstand mot en bankunion som Frankrike blant annet gikk inn for.

Etter tre år med brannslukking og løsrevne krisetiltak vil en bankunion innebære en hjørnestein i en mer forpliktende union og markerer det første samlede forsøket på en felles tilnærming til krisebankene.

Det nye systemet åpner for at eurosonens krisemidler kan brukes til å styrke egenkapitalen til kriserammede banker, for eksempel i Hellas og Spania, der bankene sitter med store mengder råtne lån etter at byggeboblen sprakk.

Kompliserte regler

Det kompliserte kompromisset finansministrene kom fram til, innebærer blant annet en prosedyre for at landene som står utenfor euroen, får innflytelse i det nye tilsynsrådet, selv om tilsynsrådet juridisk sett hører inn under Den europeiske sentralbanken ESB.

Banktilsynet skal være fullt funksjonelt fra 1. april 2014, og det skal ha myndighet til å gripe inn i alle banker i de deltakende landene.

I utgangspunktet skal det bare omfatte store banker eller banker som har virksomhet i flere land. (©NTB)