I fjor høst nedsatte EU en arbeidsgruppe som skulle undersøke avtalene som Facebook og andre nettsamfunn inngår med sine brukere.

Målet er at alle EU-land skal ha en felles politikk og dermed stå samlet overfor de nye problemstillingene som nettsamfunn representerer.

Denne uken offentliggjorde arbeidsgruppen sin konklusjon, der det blant annet fastslås at EUs personvernregler gjelder også for Facebook og andre nettsamfunn som er basert utenfor unionen.

Her er noen av kravene EU stiller til nettsamfunnene:

Alle medlemmer skal kunne bruke psevdonym i stedet for fullt navn.

Innholdet brukerne legges ut skal kun være synlig for de man selv velger.

Informasjon om brukernes etnisitet, religion, helse og seksualliv skal ikke lagres uten tillatelse fra brukeren.

Hvis brukeren ikke logger på nettsamfunnet i løpet av en viss tid, skal profilen gjøres inaktiv.

Etter ytterligere en viss tid skal profilen og all tilknyttet informasjon slettes.

Hvis en bruker sletter profilen sin, skal all informasjon og opplastede filer slettes så snart det er praktisk mulig. Det er spesielt de to siste punktene som er viktige Facebook-brukere. Det har vært hevdet at Facebook lagrer alle bilder og annet materiale til evig tid, og forbeholder seg retten til å bruke det til hva som helst.

Facebook-opprør

Sist vinter gjorde Facebook-brukerne opprør, etter at nettsamfunnet i endret reglene for innholdet som brukerne selv legger ut. Ifølge den nye kontrakten ville Facebook ha rett til å bruke all informasjon fra brukernes profiler, inkludert bilder og annet innhold, også etter at en bruker har slettet profilen sin.

I spissen for opprøret sto norske Anne Kathrine Petterøe, som opprettet Facebook-gruppen «People against the new Terms of Service».

Gruppen fikk etter hvert nesten 150.000 medlemmer. Kort tid etter at opprøret startet gikk Facebook tilbake til de gamle reglene, og grunnlegger Mark Zuckerberg måtte personlig rykke ut og berolige medlemmene i sin blogg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Zuckerberg må ha lært av oppstyret. Da nye endringer sto for tur, inviterte han brukerne til å være med og utforme reglene. Det kan imidlertid være til liten nytte, fordi det er langt fra sikkert at Facebook-avtalen i det hele tatt er gyldig.

– Et vepsebol

Noe av det mest spesielle med Facebook-avtalen er at du automatisk binder deg til alt Facebook måtte finne på av senere endringer i avtalen. Og det bare ved å krysse av for at du godtar reglene.

– Dette er noe vi ser i mange av disse avtalene på nettet, sier Knut Martin Tande. Han er førsteamanuensis på Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.

– Her i Norge vil innholdet i, og gyldigheten av, dennet typen avtaler bli regulert av avtalerettslige regler. I USA gjelder andre regler, men i alle land vil det kunne bli nødvendig å vurdere avtalens innhold og gyldighet nærmere, sier han.

Slik avtalen mellom Facebook og brukerne fremstår i dag, vil det være uklart hvor langt Facebook kan strekke bruken av det aktuelle materialet, til tross for den kategoriske utformningen av brukeravtalen.

Noen bruksmåter kan være så uventede eller oppsiktsvekkende at brukeren ikke kan regnes for å ha godtatt dem, eller de kan være av en slik natur at avtalen må vurderes ut fra hva som er rimelig.

– Dette er et vepsebol av juridiske problemstillinger, sier Tande.

Kan være ugyldig i Norge

Loven om opphavsrett er en av flere lover som kan velte Facebook-avtalen. En del av denne loven er retten til navngivelse, som du ikke kan gi fra deg uansett hva du signerer. Det betyr at hvis du for eksempel skriver en novelle og legger den ut på Facebook, kan verken Facebook eller andre gi den ut uten å bruke ditt navn.

Når det gjelder bilder er det også tvilsomt om Facebook-avtalen holder vann, siden både fotografen og personene på et bilde kan ha rettigheter i forhold til bruken av bildet.

– Men igjen, dette er regler som gjelder i Norge. USA har andre rettsregler på en del av disse punktene, sier Tande.

Facebook holder til i California, men det betyr ikke nødvendigvis at det er californisk lov som styrer forholdet mellom Facebook og brukere i andre land.

Dansk engasjement

I Danmark har spørsmålet om hvem som eier hva på Facebook nådd helt til Folketinget. I fjor høst ble den danske justisministeren bedt om å ta stilling til om Facebook er underlagt danske lover når det gjelder avtalen med brukere i Danmark.

Justisministeren har ikke tatt stilling til spørsmålet ennå, men arbeidet pågår. Det danske datatilsynet deltar i EU-arbeidsgruppen som har formulert anbefalingene over.

– Når gruppens arbeid er avsluttet vil tilsynet vurdere om det er behov for å gå i nærmere dialog med Facebook, skriver Datatilsynet i Danmark på sine nettsider.

Norge er også med i denne arbeidsgruppen, men bare som observatør uten stemmerett, siden Norge ikke er medlem av EU. Det er Datatilsynet som representerer Norge i utvalget.

HVEM EIER HVA? EU stiller krav til hvem som skal kunne se informasjonen du legger ut på Facebook, og hvem som eier informasjonen.
Stian Lysberg Solum/Scanpix (arkivfoto)