- Kreativiteten til den internasjonale finanseliten er stor. Jeg tror de mange kloke hodene i denne sektoren vil kunne finne måter å omgå skatten på, sier Mehlum.

Da Barroso onsdag tok til orde for å skattlegge finansielle transaksjoner, beskrev han gjeldskrisen som den største utfordring EU noensinne har stått overfor.

- Det er på tide at finanssektoren yter noe tilbake til samfunnet, sa EU-kommisjonens president, og viste til at skattebetalerne i EU-landene kom finanssektoren til unnsetning da finanskrisen rammet i 2008. Lån og garantier på 4.600 milliarder euro ble utstedt.

Venstre-krav

Forslaget om å skattlegge finansielle transaksjoner er inspirert av ideen til den amerikanske økonomen James Tobin som mente en skatt på valutatransaksjoner ville virke stabiliserende på finansmarkedene og hindre spekulasjon. Tobinskatten har i mange år vært en kampsak for flere venstreorienterte og globaliseringskritiske organisasjoner, blant dem Attac.

- For ti år siden hadde jeg aldri trodd at et slikt forslag ville ha kommet fra EU-systemet. Men gitt det som har skjedd de siste årene, er det ikke så rart. Behovet for penger er større enn noensinne og finanskrisen har overbevist mange om at man trenger nye reguleringer, sier Mehlum.

Han viser til at det samlede volumet av finansielle transaksjoner - først og fremst kjøp og salg av aksjer - har vært bra for finanssektoren, men ikke for samfunnet.

- En finansskatt vil gi EU-landene mer å rutte med og gi mer stabilitet ved å forhindre kortsiktige og skadelige pengestrømmer. Skatten vil ikke påvirke langsiktige investeringer fordi den er så liten, sier Mehlum.

Britisk motstand

Finansskatten innebærer at en som kjøper og selger aksjer vil bli skattlagt to ganger.

- Dette vil gjøre det mindre attraktivt å skyfle penger rundt i håp om å tjene penger. Kort sagt vil det bli mindre fristende for meglere og andre å kjøpe og selge flere ganger om dagen. Men forutsetningen er altså at systemet ikke vil kunne omgås, noe jeg tror blir vanskelig å få til i praksis, sier Mehlum, som til daglig er professor ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Selv om EU-kommisjonen tar til orde for en finanskatt, er veien til gjennomføring lang. Mens Tyskland og Frankrike åpner for en slik løsning, sier flere andre EU-land nei, blant dem Storbritannia.

- I Storbritannia har finansmiljøet i City stor innflytelse, mens Frankrike tradisjonelt er ganske antikapitalistisk. Tyskland tror jeg først og fremst er opptatt av å skaffe penger til de ulike redningspakkene, sier han.

Dersom EU-parlamentet gir grønt lys, vil skatten tidligst kunne innføres i 2014. Den anslås å kunne innbringe mellom 30 og 50 milliarder kroner i året.

- Summen er i og for seg beskjeden, selv om alle monner drar for EU i øyeblikket. Samtidig ser jeg ikke bort ifra at noen vil ønske å øke denne skatten når den først er innført, sier Mehlum.

Det er ventet at spørsmålet om en finansskatt vil bli tatt opp når EUs statsledere møtes i oktober.