Den norske laksegiganten Marine Harvest med hovedkontor i Bergen er nå under EU-kommisjonens lupe. Bakgrunnen er at selskapet i desember 2012 kjøpte opp konkurrenten Morpol.

EU reagerer på at Marine Harvest først meldte oppkjøpet til EU i august 2013, altså etter at de hadde gjennomført transaksjonen. Dette kan være et brudd på konkurransereglene om meldeplikt og gjennomføringsforbud.

Kan gi enorme bøter

— EU-kommisjonen mener vi ikke har fulgt alle retningslinjene da vi kjøpte aksjene i Morpol, sier kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest.

EU har kraftige virkemidler i saker hvor det er snakk om brudd på konkurransereglene og har mulighet til å ilegge bøter på inntil ti prosent av et selskaps globale omsetning.

Marine Harvest-gruppen hadde i 2013 en samlet omsetning på 19,3 milliarder kroner, noe som skulle tilsi en maksbot på utrolige 1,9 milliarder kroner. Ledelsen i sjømatkonsernet kan nok likevel sove trygt om natten. EUs konkurransemyndigheter gir kun virkelig store bøter når selskaper driver kartellvirksomhet eller utnytter sin dominerende stilling.

EU sa ja til fusjonen

I den gjeldende saken godtok også EU Morpol-oppkjøpet måneden etter at det omsider ble meldt til dem. De mener altså ikke at fusjonen var ulovlig, men at Marine Harvest skulle meldt den inn tidligere - og før de gjennomførte den.

— Kommisjonen sier at transaksjonen ikke kan bli reversert, men at vi kan bli ilagt en bot, sier Ola Helge Hjetland.

Marine Harvest understreker i en børsmelding at de ikke regner med at boten vil være av betydelig størrelse.

Selskapet får nå anledning til å gi sitt tilsvar, før EU-kommisjonen fatter en endelig beslutning.

— Vi må lesebrevet fra kommisjonen nøye før vi tar stilling til innholdet i det, sier Hjetland.