Skrekkscenariet i EU er at statsgjeldskrisen i Hellas skal spre seg til store euroland som Italia og Spania.

Før jul i 2010 vedtok EU å opprette et permanent krisefond (ESM) på 500 milliarder euro (3700 mrd. kr). Etter planen skulle dette fondet avløse det midlertidige krisefondet for eurolandene (EFSF) fra 2013.

Fondet er for lite

EFSF ble etablert våren 2010 da først Hellas, og senere Irland og Portugal, måtte ha krisehjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Et nytt permanent krisefond på 500 milliarder euro vil likevel være for lite hvis Italia, med en statsgjeld på over 1900 milliarder euro (14 000 mrd. kr), får betalingsproblemer.

Det siste året har EU vurderte flere alternativer for å forsterke det permanente krisefondet gjennom bl.a. gjennom lånopptak.

Resultatet ble å fremskynde innføringen av ESM slik at det kan overlappe EFSF fra 1. juli i år. Eurolandene må derfor foreta de første innbetalingene til ESM senere i år.

IMF-krav

Store IMF-land utenfor Europa, som USA, Kina, India og Brasil, krever at EU-landene må gjøre mer før IMF stiller opp med mer krisehjelp til euroland i nød.

Helt til det siste har Tyskland, som det største eurolandet, avvist å øke ESM. Men Angela Merkel skal ha gitt etter for press fra andre EU-ledere under EU-toppmøtet som ble avsluttet i Brussel i går, skriver nyhetsbyrået Bloomberg.

Etter det nye opplegget for ESM skal de 17 eurolandene skyte inn 80 milliarder euro (600 mrd. kr) i kontanter og stille statsgarantier for ytterligere 620 milliarder euro (4600 mrd. kr) til det permanente krisefondet.

På denne måten kan fondet lånefinansiere totalt 500 milliarder euro og samtidig ha tilstrekkelig egenkapital til å sikre topp kredittverdighet i de internasjonale lånemarkedene (såkalt trippel A-rating).

Budsjettpakten vedtatt

Topplederne i 25 av de 27 EU-landene signerte fredag Unionens nye budsjettpakt, som skal bidra til at landene skjerper budsjettdisiplinen.

Storbritannia og Tsjekkia har ikke sluttet seg til den nye avtalen. Den irske regjeringen sier ja, men har også varslet at pakten skal legges ut til folkeavstemning. Et eventuelt nei i en irsk folkeavstemning kan likevel ikke velte budsjettpakten.

roar.ostgardsgjelten@aftenposten.no