Etter at hun først sponset et fotballag i Larissa i Hellas, har bordelleier Soula Alevridou nå utvidet sin økonomiske støtte til også å omfatte en skole i Patra.

Skolens foreldreforening sendte ut en åpen invitasjon til potensielle sponsorer, og Alevridou bidrar med 3000 euro til innkjøp av kopimaskin og bøker, melder den greske avisen Kathimerini.

Et fotballag i Hellas sponses av to bordeller. Det ene sponser også en barneskole.
Reuters/John Kolesidis/NTB Scanpix

Alevridou inngikk nylig en sponsoravtale med fotballaget Voukefalas i Larissa, og betaler 1000 euro for å få logoen til «Soula's House of History» på fotballdraktene. Et annet bordell, «Villa Erotica», sponser også laget, skriver Kathimerini.

Ingen vekst i sikte

Hellas er bare ett av mange EU-land som har store problemer med økonomien. Det er heller ingen utsikter til noen snarlig bedring i eurosonens og EU-landenes økonomi, viser oppdaterte prognoser fra EU-kommisjonen.

EU-økonomene utsetter en ny oppgang til tidligst i 2014.

— Våre anslag peker mot en gradvis bedring av EUs vekstutsikter fra tidlig neste år, sier finske Olli Rehn, EU-kommissær med ansvar for økonomi og eurosaker.

Statsgjeldskrisen i middelhavslandene og Irland, som alle er med i eurosonen, er hardest rammet.

Nedgangstider

Den økonomiske krisen i eurolandene har trukket de andre EU-landene med seg i det EU-byråkratene tidligere har kalt en «mild resesjon», eller et nytt økonomisk tilbakeslag, tre år etter nedturen under den globale finanskrisen i 2008-09.

EU-byråkratene nedjusterer sine anslag for den økonomiske veksten i år og neste år.

I mai så de for seg nullvekst i alle de 27 EU-landene samlet i år og en vekst på 1,3 prosent neste år.

Dette anslaget er nå nedjustert til et fall i samlet produksjon (bruttonasjonalproduktet) på 0,3 prosent i år og en beskjeden vekst på 0,4 prosent neste år.

Frankrike er for optimistisk

I de 17 eurolandene er vekstanslaget for neste år nedjustert fra 1 prosent til 0,1 prosent.

EU-kommisjonen tegner et mer dystert bilde av utsiktene enn det enkelte EU-land selv har gjort.

For eksempel mener Kommisjonen at sosialistregjeringen i Paris er for optimistisk med sitt anslag om en vekst på 0,8 prosent neste år. Kommisjonen har halvert dette anslaget til 0,4 prosent.

Flere i ledighetskøen

Arbeidsledigheten i eurolandene anslås å øke fra 11,3 prosent i år til 11,8 prosent neste år, og kommer til å holde seg høy også i 2014 (11,7 prosent).

Innstramningstiltakene de siste par årene, med utgiftskutt og skatteøkninger i statsbudsjettene i de fleste euro- og EU-land, begynner å gi resultater.

Budsjettunderskuddene blir sakte, men sikkert lavere.

Kommisjonen regner med at EU-landenes underskudd reduseres fra 3,6 prosent av samlet produksjon i år til 3,2 prosent neste år, og fra 3,3 prosent til 2,6 prosent i eurolandene.

Uten økonomisk vekst blir gjeldsbyrden tyngre å bære. Statsgjelden, målt som andel av samlet produksjon, kommer derfor fortsatt til å øke.

Strukturelle reformer

EU-kommissær Rehn sa at Kommisjonen er mer opptatt av struturelle reformer for å sikre bedre statsfinanser over tid enn at statsgjelden fortsetter å stige.

Fra 87 prosent av bruttonasjonalproduktet (samlet produksjon) i EU i 2012 til 89 prosent i 2013 og 2014, og i eurolandene fra 93 prosent i 2012 til over 94 prosent i 2013 og 2014.

Prisveksten er anslått å avta fra 2,7 prosent i år til 2 prosent neste år og 1,8 prosent i 2014.

— Det er ingen grunn til å være selvtilfreds, sier han.

De landsomfattende streikene i Hellas i protest mot sparepolitikken fortsatte i går. Kommuneansatte markerte sin misnøye foran innenriksdepartementet i Athen.
NIKOLAS GIAKOUMIDIS, AP, NTB SCANPIX