— Man kan samle på mange, altså, opplyser Elyas Mohammed Salim, som har 8 snurrebasser.

Førsteklassingene på Møllergata skole i Oslo har Beyblade-dag på fredager. Da får de lov til å ha med snurrebasser på skolen, og kan kjempe mot hverandre i skolegården, skriver aftenposten.no.

- Hva sier foreldrene deres om sånne Beyblades, da?

— De koster mange penger, kommer det kontant fra Jon Andreas Irgens. Han har 12 ulike snurrebasser hjemme.

Beyblade hører med i kategorien «lekediller»: småleker og dingser i plast og grelle farger, som barna bare må ha. Farsotter som spiser seg gjennom skolegårder og foreldres lommebøker.

Dyre dingser

Beyblade er en dyrere affære i Norge enn i for eksempel USA. Produsenten Hasbro anslår at amerikanske forhandlerne tar i underkant av 25 dollar (ca. 130 kr) for et startsett med en enkel plastbane og to snurrebasser som barna må sette sammen selv. I Norge tar leketøysbutikkene rundt 400 kroner for den samme pakken.

- Hvorfor er enkle trendleker som Beyblade så mye dyrere i Norge?

— Jeg vil tro at lønningen til en leketøysbutikkmedarbeider i USA er ca. en tredjedel av hva den er i Norge. I tillegg er momsen til Norge 25 prosent. I USA er det bare en skatt på 6–7 prosent på leketøy, sier Søren Blangsted, salgsansvarlig i Top Toys, morselskapet til de store leketøysbutikkene BR-Leker og Toys’R’us i Norge.

Disse butikkene har solgt ca. 35000 Beyblade Battle Top, den elementære leken i serien, i Norge siden 1. januar.

Mannen bak dillene

En mann som har hatt enormt mange diller gjennom årene, er agent André Breesth. Han har hatt agentur på en rekke trendprodukter for barn siden slutten av åttitallet.

— Jeg har opplevd i hvert fall femti bra trender siden den gang, sier Breesth, på telefon fra en dilletur i Shanghai.

Han har tjent gode penger på plastfigurer og samlekort. Fotballkort er eksempelvis et mye dyrere samleobjekt i Norge enn i andre europeiske land. Breesth har en forklaring på hvorfor det er slik:

— Prisen har mye med distribusjon å gjøre. Det er dyrt å distribuere helt fra sør i Norge til ytterst i nord. Og kostnadsnivået i Norge er adskillig høyere enn i andre land. Dessuten er vi veldig nøye på å teste leketøy før de slippes på markedet i Skandinavia, og det koster penger, forklarer Breesth.

- Finnes det samleleker som ikke er så mye dyrere her?

— De finnes, ja. Ta for eksempel Gogo’s Crazy Bones, der er prisforskjellen ikke så stor, sier Breesth, som selv importerer de små plastfigurene.

Trendene kommer

I leketøysbransjen som i moteindustrien er én ting udiskutabelt: nye trender vil alltid komme. Breesth har allerede en ny dille i ermet for høstsesongen.

— For jenter kommer nå «Adorable mini». Det er små, søte babyer som du kan lage ting til. De er bare 5 cm, men ser helt reelle ut. De kan bli lansert i Norge i oktober, avslører Breesth.

Det er gode penger å tjene på barnas hunger etter nye trendleker. Breesth vil ikke si hvor mye han har solgt av diverse diller gjennom årene, men han avslører at han allerede har forhåndssolgt de nye småbabyene for «godt over et tosifret millionbeløp».

Si din mening i kommentarfeltet under!