Før Olsen skulle flytte i mai 2011, fikk han luftfuktigheten i leiligheten sjekket av Cytox som blant annet driver med kontroll av skadedyr, mugg og råte. En måned senere flyttet han, og regningen hadde han glemt.

— Jeg meldte flytting til posten og til folkeregisteret, men ikke til selskapet jeg skyldte penger. Jeg trodde jeg allerede hadde betalt og gjort opp for meg, forteller Olsen.

Et helt år skulle gå før han skjønte at det ikke var tilfellet. Da fikk han to brev fra inkassoselskapet Kredinor i posten.

— Jeg fikk et krav på 5444, 50 kroner i det ene brevet, og i det andre hadde kravet steget til 6026, 50 kroner.

Olsen tok kontakt med Kredinor og betalte det første, men ikke det andre kravet. Differansen var på 582 kroner.

— Siden jeg ikke mottok noe forvarsel eller purring, grunnet feil adresse, følte jeg ikke det var riktig å betale det ekstra salæret, sier han.

Saken skal snart opp i Forliksrådet og Olsen skylder nå 2980,50 kroner

Skal sjekke folkeregisteret

Administrerende direktør i Kredinor, Signe Bjarttun Jørgensen, ønsker ikke å uttale seg konkret om denne saken, men hun forteller at selskapet til enhver tid skal benytte den folkeregistrerte adressen.

— Men det vil være gunstig å oppgi den nye adressen til oss, sier Jørgensen.

Hun ønsker heller ikke å kommentere hvor ofte adressene sjekkes i folkeregistret.

— Post i retur er alltid en problemstilling for virksomheter som driver med saks- og kundebehandling, for folk flytter, forteller hun.

— Vi er opptatt av å ivareta dette i våre systemer på en ordentlig måte, sier Jørgensen.

Skyldnerens ansvar

Olsen har vært i kontakt med både Inkassoklagenemnda og Forbrukerrådet, men mye kan tyde på at det vil bli vanskelig å få gjennomslag for saken. Forbrukerrådet opplyser nemlig på sine hjemmesider om at det er mottakeren som har risiko for postgangen. Det vil si at hvis inkassobyrået har sendt varselet på en betryggende måte, spiller det ingen rolle om du faktisk har mottatt det.

— Regelverket er klart. Disse klagene er stort sett greie å avgjøre, så mange av dem blir avvist, forteller sekretariatsleder i Inkassoklagenemnda Hilde Slevingen.

Inkassoklagenemnda er basert på en avtale mellom Forbrukerrådet og Norske Inkassobyråers Forening.

— Varslene skal være sendt til en adresse som avsender har god grunn til å tro at skyldneren er tilgjengelig på. Det vil være adressen man har oppgitt til den man skylder penger, sier Slevingen.

Inkassobyrået har heller ingen plikt til å søke i folkeregistret så lenge det ikke har fått noen indikasjoner på at varslene ikke har kommet frem.

— Alternativt måtte all post sendes rekommandert, sier hun.

Mange lignende saker

Selv om det kan bli vanskelig å få gjennomslag, ønsker Olsen å kjempe for å nå frem med synspunktene sine.

— Hvis jeg ikke når frem, håper jeg at det kommer en regelendring. Om det forhindrer slike saker i fremtiden, er det vel verdt pengene, sier Olsen.

Han synes det er spesielt at inkassoselskapet ikke sjekket opp i den folkeregistrerte adressen hans før kravene ble sendt ut. Og han er ikke den eneste som ikke har mottatt purringene sine.

Inkassoklagenemnda behandler mellom 240 og 300 saker i året, og får i tillegg like mange henvendelser med spørsmål om saker. Ifølge Slevingen utgjør saker der klageren sier purringene aldri er blitt mottatt, en stor andel av det som behandles.

Ikke automatikk

Seksjonsleder for forlik i Forliksrådet, Øistein Christoffersen, forteller at det alltid er den som skylder penger som har ansvar for å melde fra om adresseendringer.

— Glemmer man det, får man ofte en regning ettersendt i posten som kan ha medført gebyrer, forteller Christoffersen.