Det er kostbart å ikke betale regninger i tide, men enda mer kostbart er det å utsette avgifter og regninger til det offentlige.

For mens private selskaper som TV— og mobilleverandører ikke kan kreve mer enn 62 kroner i purregebyr, kan offentlige aktører kreve så mye penger de vil når betalingen uteblir.

— Det utfordrer folks rettsoppfatning at statlige NRK og Lånekassen kan ta seg langt bedre betalt for å purre enn private aktører som TV 2 og Skandiabanken, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør i finansavdelingen i Forbrukerrådet.

Om som ikke det er nok kan offentlige virksomheter ilegge gebyr allerede dagen etter forfall. Private selskaper må derimot vente to uker etter forfall før regningen vokser.

Lønner seg å betale staten

Har du slunken bankkonto og flere ubetalte regninger, vil det dermed lønne seg å betale de statlige kravene først. Det mener NHO er både urettferdig og uheldig.

— Purregebyr skal være en motivasjon for å få folk til å betale i tide. Men med så ulike størrelser på gebyrene mellom private og offentlige krav, er det en risiko for at private krav blir nedprioritert, sier Ingebjørg Harto, direktør for Avdeling for næringsjus i NHO.

Hun viser til at statlige og kommunale krav også står rettslig sterkere enn andres.

— De har kortere vei til rettslig inndrivelse gjennom lovhjemlet tvangskraft eller legalpant, sier Harto.

Lånekassen er gebyr-versting

Dyrest er det å være forsinket med de fire årlige innbetalingene til Lånekassen. I fjor måtte 150.574 personer ut med 280 kroner hver for å ha glemt å betale i tide.

Det resulterte i over 42 millioner ekstrakroner i statskassen.

— Kunnskapsdepartementet har hjemmel i samme lov til å fastsette forskrifter om størrelsen på gebyrene. Beløpene blir vedtatt for hvert år ved fastsettelsen av forskriften i statsbudsjettet, sier kommunikasjonsrådgiver Hanne Bjertnes i Lånekassen.

- Bør være likt

Er du én dag for sen med å betale NRK-lisensen to ganger i løpet av et år, vanker det drøye 360 kroner i purregebyr. En kommersiell TV-leverandør kan fortsatt ikke kreve mer enn 62 kroner, ifølge inkassoloven, som statlige virksomheter er unntatt fra.

— Gebyrer bør stå i forhold til det som det koster å drive inn pengene. Det bør være et allment og likt prinsipp for både offentlige og private aktører, sier Jensen i Forbrukerrådet.

Krever endringer

NHO mener regelverket må samordnes, spesielt på purringssiden.

— Det må skje så snart som mulig det er ingen grunn til at reglene skal være ulike, sier avdelingsdirektør Harto.

Forbrukerrådet får inn flere henvendelser på størrelsen på purregebyrer fra det offentlige hvert år, uten at de kan bistå forbrukerne.

— Dette er politikernes bord. Men slik vi ser det, er det ingen gode argumenter for at det skal være mye dyrere for det offentlige å drive inn utestående beløp enn for private selskaper, sier fagdirektør Jensen.