Les også:

Atomkatastrofen i Japan har satt en svært kraftig støkk i forbundskansler Angela Merkel og hennes regjering. Etter ulykken i Fukushima-verket gikk tyske myndigheter til umiddelbar, midlertidig stenging av landets syv eldste atomkraftverk.

En regjeringsnedsatt kommisjon anbefaler nå at stengningen blir permanent, og at alle de øvrige atomkraftverkene fases ut innen maksimalt ti år. Det er ventet at Merkel stiller seg positiv til forslaget, som skal behandles til sommeren. Hun har tidligere uttalt at «vi ønsker å stoppe bruken av atomkraft og nå tidsalderen for fornybar energi så raskt som mulig».

Atomkraft utgjorde 22 prosent av Tysklands energiforbruk før nedstengningen av syv kraftverk. Nå er andelen på 16 prosent, og skal altså ned i null innen ti år.

Dette skal skje først og fremst ved en voldsom satsing på ny, fornybar energi, spesielt vindkraft. Tyskland er allerede langt fremme på dette området, med en fornybarandel i sin energimiks på 16 prosent, altså like mye som atomkraften utgjør i dag.

I regjeringskretser i Tyskland sirkulerer det nå, ifølge avisen The Guardian, forslag om å doble fornybarandelen til 35 prosent av energiforbruket i 2020, 50 prosent i 2030, 65 prosent i 2040 og mer enn 80 prosent i 2050.

Ikke nok med det. Den konservative forbundskansler Merkel synes å ha tatt mål av seg til å bli frontfigur for grønn energipolitikk i Europa, for økningen av fornybarandelen kommer på toppen av løfter om å kutte CO{-2}-utslippene med 40 prosent i 2020, sammenlignet med 1990-nivået, og så følge opp med kutt på 55 prosent i 2030 og mer enn 80 prosent i 2050. Dermed må også kullforbruket, som nå utgjør ca. halvparten av Tysklands energiforbruk, reduseres kraftig

Hvorvidt det er mulig å gjennomføre disse ambisiøse planene, gjenstår å se. Skulle utfasing av atomkraft og reduksjon i bruk av fossile energikilder bli gjennomført uten tilsvarende opptrapping av fornybar energi og ENØK-tiltak, vil det etter all sannsynlighet gi etterspørselspress og kraftig økning i kraftprisen.

Nedstengningen av syv gamle atomkraftverk har allerede gitt store prisutslag. Seksjonssjef Tor Arnt Johnsen i NVE opplyser at terminprisen på kraft i Tyskland for levering i tredje og fjerde kvartal økte fra 43 til 51 øre pr. kWh da nyheten om kjernekraftstengningen kom tidligere i år.

— All kapasitet som tas ut av markedet, har en tendens til å gi prisøkning. Og selv om man i Tyskland skulle klare å erstatte atomkraften med fornybar energi, vil det allikevel gi en økning i kraftprisene, fordi fornybar kraft er dyrere enn atomkraft. Denne prisøkningen vil gi dyrere strøm også til nordmenn og andre europeere, for Tyskland er et stort marked, og prisøkninger der vil smitte i det integrerte europeiske kraftmarkedet, sier Johnsen.

En annen mulig konsekvens for Norge av tyskernes overgang fra atomkraft til fornybar energi som vind og sol, er at det kan gi et økt marked for norsk gass. Foreløpig er det ikke mulig å lagre vind- og solkraft, og når det er stille eller overskyet, vil man ha et behov for en fleksibel supplerende energikilde.

I EU-landene er det nå en tendens til å slå gass i hartkorn med andre fossile energikilder som kull og olje, som man ønsker å redusere forbruket av. Norske myndigheter og Statoil arbeider derfor hardt for å markedsføre den norske naturgassen, med det argument at den gir bare halvparten så store CO{-2}-utslipp som kraft fra gamle kullkraftverk. Dessuten kan den altså også være et viktig supplement til sol- og vindkraft.