Frykt og kontroll preger dagligvarebransjen. Taperen er forbrukeren som må betale mer for maten.

Det slår det regjeringsoppnevnte Matkjedeutvalget fast i sin rapport, «Mat, Makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat», som ble lagt frem i dag.

Etter å ha brukt et år på å kartlegge maktforholdene i dagligvarebransjen, er dommen fra utvalget ikke nådig.

Maktkonsentrasjon

De store paraplyorganisasjonene NorgesGruppen, Rema 1000, Coop og Ica har full kontroll over hvilke produkter som skal få tilgang til butikkhyllene.

Det har ført til dårlig samarbeid, tynnslitte tillitsforhold og betydelig frykt hos leverandørene for helt eller delvis å bli utelukket fra de viktigste dagligvaremarkedene, forklarte utvalgets leder Einar Steensnæs på pressekonferansen onsdag.

Ifølge Steensnæs er leverandørene i tvil om rabattene de gir, når fram til forbrukerne. Utvalget peker også på at hemmelighold og kompliserte systemer bidrar til høye matvarepriser.

Still spørsmål til utvalgets leder Einar Steensnæs i vår nettprat i dag! Send inn spørsmål nå.

Ny lov

— Norske priser ligger betydelig over nivået hos våre handelspartnere, og i 2008 var det høyest i Europa, sa Steensnæs.

Det påpekes også at norske forbrukere har omtrent halvparten så mange varer å velge mellom som svenske.

Det norske prisnivået og vareutvalget gjør at utvalget foreslår en ny lov.

— Vi har funnet det formålstjenlig å foreslå en lov om god handelsskikk, som blant annet skal ha til hensikt å fordele makt og risiko jevnere i matkjeden, unngå betaling for hylleplasser og plagiat av produkter, sa Steensnæs.

Les hele rapporten her.

Kjenner seg igjen

Både landsbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) kjenner seg igjen i bildet utvalget tegner.

— Som mange andre opplever jeg at utvalget er begrenset, sier Lysebakken.

Brekk forteller også at hybellivet på Gimle i Oslo ikke innbyr til storhandel. Han savner imidlertid ingenting i nærbutikken sin.

— Hjemme i Rørvik ser jeg at vi har et godt utvalg av kjeder, men fortsatt mangler vi varer fra lokale produsenter som åpenbart kunne ha funnet veien inn i de lokale butikkene.

Vil forby hylleprising

Næringspolitisk talskvinne Rigmor Andersen Eide i Kristelig Folkeparti mener hylleprising bør forbys for å unngå at bare de største leverandørene får innpass.

— Hylleprisingen gir en skyhøy terskel for små produsenter med nisjeprodukter for å komme seg inn i kjedenes butikkhyller. Hylleprising bør forbys, sier hun.

— Trusler om delisting, dårligere eksponering i butikk, krav om høyere rabatter og bonuser er uakseptabelt. Dette blir vi kun kvitt med større åpenhet rundt avtalene i matvarenæringen, sier Eide.

Kritiserer landbrukspolitikken

Thomas Angell, Direktør for handel i HSH, hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge, kritiserer utvalget for å ha hoppet bukk over et han mener er det største hinderet for billigere matvarer i Norge: Landbrukspolitikken.

— Norske dagligvarebutikker konkurrerer knallhardt på pris hver eneste dag og vil gjerne bidra til å få frem flere produkter i butikkhyllene. Problemet er at vi har en landbrukspolitikk som er innrettet på det motsatte av lavere priser og bedre utvalg. Et av verdens sterkeste importvern, jordbruksforhandlinger med stadige prisøkninger, store samvirkeforetak med reguleringsmyndighet og et høyt kostnadsnivå bidrar ikke akkurat til mangfold og konkurransedyktige priser, sier han.

Protesterer

Angell deltok i Matkjedeutvalget på vegne av Norgesgruppen, Ica og Rema. Sammen med Bjørn Kløvstad fra Coop har han lagt inn særmerknad som protesterer mot forslaget om en ny «lov om god handelsskikk» samt etablering av eget ombud.

— Nye lovreguleringer og en ombudsmann på dette området må ligge under Konkurransetilsynet. Noe annet vil være uholdbart ut fra et konkurranseperspektiv, med mindre det er nettopp en undergraving av konkurransen som er hensikten, sier Angell.

Hvordan opplever du matbransjen? Si din mening her!