Når kalkulatoren viser at de kan tåle to-tre prosent rentestigning, tenker mange boligkjøpere at det holder i massevis. Men i banken møter de en annen virkelighet etter at Finanstilsynet strammet inn reglene før jul. Privatøkonomien må tåle mer enn dobling av dagens rente for at du skal få lån. Det skriver bt.no.

Nye krav til egenkapital har de fleste fått med seg. Men at det i tillegg kreves at bankkunder skal kunne tåle en rente opp mot ni prosent, er viet mindre oppmerksomhet.

De som ikke får startet formuesoppbygging tidlig vil bli dårligere stilt også på lang sikt

Et boliglån på to millioner kroner over 20 år, koster med fire prosent rente 12.100 kroner i måneden. For å få innvilget lånesøknaden må du tåle at kostnaden stiger til 18.000 kroner.

— Dette opplever mange unge som svært strengt. Det blir såpass tøft at vi får en gruppe som blir stående utenfor boligmarkedet, og må utsette boligdrømmen i mange år. Dette vil gi langtidsvirkninger. De som ikke får startet formuesoppbygging tidlig vil bli dårligere stilt også på lang sikt, sier informasjonssjef Aud Helen Rasmussen i DNB.

Hva synes du om denne saken? Si din mening i kommentarfeltet nederst i artikkelen, eller på våre facebooksider!

- Mange føler det urimelig

I forrige uke fikk Simen Thorbeck (29) fikk låne 2,5 millioner til ny leilighet. Han forstår at unge føler at kravene er høye.

— Det er klart mange føler det urimelig at banken legger inn en sikkerhetsmargin på mer enn det dobbelte av den renten de skal betale. Samtidig har jeg jobbet i bank selv, og har kanskje større forståelse for hvorfor bankene sikrer seg enn folk flest, sier Simen Thorbeck.

29-åringen er akkurat kommet på plass i sin nye leilighet i Sandviken. Den er i utgangspunktet toroms, men har godkjent ett ekstra rom i tillegg.

— Mange ser nok etter treroms leiligheter for å kunne ha muligheten til å leie ut. Jeg har også tenkt at det tredje rommet kan benyttes til utleie. En backupløsning dersom min økonomiske situasjon skulle endre seg, forteller Thorbeck.Han jobber selv med finansielle laksekontrakter og ser hvor fort markedet skifter. Det har vært et rufsete år for lakseprisene. Thorbeck trekker parallellen til boligmarkedet som har steget i mange år.

- Vi har sett høye renter tidligere, og det er ingen garanti for at det ikke kan skje igjen. Hadde planen vært å bo her i ti år, er de faste rentene så lave for tiden at det ville vært et godt alternativ. Vi forsikrer jo andre ting i livet, så hvorfor ikke forsikre seg mot rentestigning når fastrentene er lave, sier Simen Thorbeck.

Hans inntrykk er at bankene ofte anbefaler fastrente dersom regnestykket for yngre låntagere ikke går i hop.

— Boligprisene er helt hinsides, og folk påtar seg stor gjeld. I Sverige og Danmark har bolig­markedet snudd. Det kan også skje her. Da er det også bra at bankene sikrer seg. Også for låntakernes del, sier Thorbeck.

Ingen tro på rentehopp

Mange blir overrasket over at de må beregne mer enn dobbelt så høy rente om lånesøknaden skal godkjennes etter Finanstilsynets regler.

Folk skal ikke bo seg i hjel. Vi gir ikke lån til dem vi ser ikke greier forpliktelsene om renten skulle endre seg.

På et to millioners boliglån vil sikkerhetsmarginen som kreves utgjøre 100.000 kroner ekstra i året. Bankene har tidligere hatt sikkerhetsmarginer på fire prosent. Det ville på samme lån tilsvare 80.000 kroner. Mange av kundene kjenner ikke til dette når de kommer i banken, og DNB synes nå summen av retningslinjene blir for drøy

— Det er betydelige beløp. Mange som har fått tilsagn om lån etter «gamle» retningslinjer er kommet på rød side med de nye reglene, forteller distriktsbanksjef Sylvelin Gunnarson i DNB i Bergen.

Banken gjør individuelle vurderinger av lånekundene, og mener å ha solide rutiner når det skal regnes ut hvor mye en kunde kan tåle av renteøkning.

- Folk skal ikke bo seg i hjel. Vi gir ikke lån til dem vi ser ikke greier forpliktelsene om renten skulle endre seg. Samtidig er det et godt arbeidsmarked, og unge i etableringsfasen vil ofte på kort tid forbedre sin økonomiske situasjon etter at de er ferdige med studier. Det er også et poeng å komme inn i boligmarkedet, understreker Sylvelin Gunnarson.

— Finanstilsynet forsøker å bremse gjeldsveksten med andre virkemidler enn renten. Men når så godt som alle renteeksperter nærmest lover en meget lav og stabil rente i overskuelig fremtid, fremstår nok kravet om å kunne betjene ni prosent rente som veldig høyt for mange, sier redaktør Tom Staavi i Dine Penger.

Han tviler på at alle bankene håndterer kravene fra Finans­tilsynet med millimeter­presisjon.

— Når det er et krav at nye låntakere skal kunne betjene ni prosent rente, i tillegg til å ha en egenkapital på 15 prosent, kan det ikke være mange som kommer gjennom nåløyet. Samtidig fortsetter gjeldsveksten, så her vil jeg anta at praksisen i realiteten er mykere enn reglene, sier Tom Staavi.

Gi opp drømmen

Sylvelin Gunnarson forteller at banken råder mange til å gå ned i boligstørrelse, eller rett og slett utsette boligkjøpet til de har spart mer egenkapital og eventuelt fått en bedre økonomisk situasjon.

— Vi finner også andre løsninger. Er det mulig å leie ut en del av boligen i en periode, kan det være en god mulighet for å øke evnen til å betjene lånekostnadene. Med lave fastrenter kan det være en måte å eliminere risikoen for rentestigning i noen år, forklarer distriktsbanksjefen.

Sparebanken Vest har krevd at kundene må tåle fem prosent rentepåslag siden finanskrisen, og måtte ikke endre praksis med nye retningslinjer.— Vi råder kunder som ikke tilfredsstiller kravene til å kjøpe noe rimeligere. Som regel har de vært og sjekket hos oss hvor mye de kan låne først, og innretter budgivningen etter dette, sier avdelingsbanksjef Britt Mossestad i Sparebanken Vest.

Finanstilsynet skal nå sjekke om bankene følger de nye rette­snorene.

— Vi legger til grunn at alle deler av retningslinjene blir fulgt. Skulle det vise seg at en bank nekter å følge alle deler av retningslinjene, blir dette tatt opp med bankens styre, sier direktør for finans- og forsikringstilsyn, Emil R. Steffensen.

— Vi har i utgangspunktet ikke mulighet til å gå ut over Finanstilsynets regler. I særskilte tilfeller kan det gjøres en forsvarlighetsvurdering og lån innvilges utenfor retningslinjene, men det er unntak. Det kan for eksempel være der kunden får en planlagt inntektsøkning i løpet av kort tid, sier Aud Helen Rasmussen.