- Jeg kunne ikke hatt en bedre jobb. Pausen fra videregående etter første klasse har aldri tatt slutt. Min utdanning er lang praksis og skoleprogrammet for å bli kvalifisert som Rema-kjøpmann. Det har vært det beste året i mitt liv, sier Vibecke Wiik.

Praksis ofte bedre

Mens hun stabler melkekartonger og yoghurt, forklarer driveren av Rema 1000 Spectrum i Fyllingsdalen hva som er det beste med å være kjøpmann. Og hvordan det har gitt henne muligheter, selv om den videregående utdanningen aldri ble fullført.

- Jeg har jobbet siden jeg var 14. Praksis er ofte bedre enn teori. Jeg kjenner mange som har gjort det på samme måten og valgt jobber i varehandelen. De var kanskje skoleleie. Men det betyr slett ikke at man kan sluntre unna. Du må ha de rette holdningene og en vilje til å stå på. De korteste arbeidsdagene er kanskje på ni timer. Mange ganger er det både 14 og 17, sier Vibecke Wiik.

Allsidig erfaring

37-åringen startet i Rema-systemet i år 2000 og jobbet seks år i den samme forretningen som hun nå er blitt eier av. Etter fødselspermisjon, drift av et Big Bite-kjøkken og en bensinstasjon, endte Wiik tilbake i Rema-systemet.

I 2011 ble hun tatt opp i dagligvarekjedens opplæringsprogram «Talent» som drives sammen med Handelshøyskolen BI. Her får kandidatene en opplæring som går over åtte samlinger på en uke hver. Deretter får de delta på det såkalte «riksmøtet», den store happeningen i Rema-systemet hvert år.

- Vi lærer det som trengs for å drive egen butikk gjennom et slikt år. Studentene får innføring i kundebehandling, økonomi og ledelse. Rekruttering av medarbeidere er en annen viktig del av opplæringen, forteller Vibecke Wiik.

NETT_rema1000.jpg

Håper på 50 mill.

I fjor tok hun over Rema 1000 Spectrum i Fyllingsdalen og ble sjef der hun tidligere hadde jobbet som ansatt. Butikkens salgstall var nedadgående. Denne trenden har den nybakte innehaveren snudd.

- Vi har budsjettert med en omsetning på 46 millioner. Jeg håper å klare 50. Går alt etter planen, skal jeg greie et overskudd før eierlønn på 1,1 millioner. Det vil jeg være grådig fornøyd med, sier Vibecke Wiik.

Viktig vei for talenter

Økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen forklarer at varehandelen, med sine drøye 350.000 sysselsatte, er viktig for Norge. Dette gjelder generelt, men også spesielt som en mulighet for dem som ikke presterte høyt på skolen.

- Varehandel, transport, hotell, restaurant og annen privat tjenesteyting representerer en karrierevei for dem med positive egenskaper som stå på-vilje og sosiale evner. Med driv og arbeidslyst kan du bli entreprenør i disse bransjene, sier Lommerud.

Det meste er jobb

- Du har bedre betalt som kjøpmann enn som ansatt i en annen type jobb?

- Det er i all fall håpet. Og jeg tror det vil bli slik. Men det er også veldig mye arbeid. Jobben blir en livsstil. Under talentprogrammet var første budskap at dersom vi ikke hadde tatt den alvorlige samtalen med familien, måtte vi dra hjem igjen og gjøre det. For de første fem årene vil det aller meste dreie seg om jobben.

Hun trives med å ha kontakt med kundene. Enkelte av de eldre handler hun til og med inn for. Andre må voktes fordi de ikke har ærlige hensikter.

- Vi har selvfølgelig dem som nasker. De hører gjerne til belastede miljøer. Jeg er vokst opp her og kjenner noen av dem. Likevel er det blitt en del løpeturer etter folk som tar med seg noe uten å betale. Når de konfronteres, innrømmer de hva som har skjedd. Jeg lar dem ikke slippe unna, sier Vibecke Wiik.

Må har fartstid

Regiondirektør for Rema på Vestlandet, Eirik Fuglum, forklarer at de hele tiden er på jakt etter personene i systemet som har de rette egenskapene med tanke på å drive sin egen forretning.

- Vi ser etter kjøpmanns­emner blant de nestkommanderende. De som er tettest til sjefen i sin butikk. Kriteriene er også at du skal ha en del fartstid fra Rema-systemet. Har du ellers kremmerånd, og viser evner til å drive for deg selv, kan man søke om plass i Rema Talentprogrammet, som utdanningen heter, forklarer Fuglum.