— Gasskraftverkene klarer ikke dekke kostnadene sine. Det viser at dette er kraftverk vi ikke har bruk for.

Fagdirektør Torstein Bye i Statistisk sentralbyrå har lang erfaring med å analysere det norske kraftmarkedet. I Aftenposten i går hadde Statkrafts konserndirektør Asbjørn Grundt noe av det samme budskapet. Med det Statkraft vet i dag, ville de ikke ha deltatt i investeringen på 2 milliarder kroner i gasskraftverket på Kårstø.

Bye ser lite håp for at gasskraftverkene skal komme seg på plussiden.

- Akkurat nå er kraftprisene presset ned av mye nedbør og stort tilsig av vann. Men selv med normal nedbør vil ikke prisen bli så høy at det er lønnsomt å starte opp gasskraftverket på Kårstø eller drive for fullt på Mongstad, sier han.

Og verre kan det bli. I en situasjon der gasskraftverk for milliarder av kroner er helt eller delvis stengt, er det ikke snakk om å ta en pause i kraftutbyggingen slik at et strammere marked kan presse prisene oppover. Regjeringen gjør det motsatte.

- I denne situasjonen velger Regjeringen å stimulere til stor kraftutbygging gjennom ordningen med grønne sertifikater. Det vil presse prisene enda mer ned. Økningen i tilgangen på kraft vil bli mye større enn økningen i etterspørselen. Kablene til utlandet vil ikke kunne ta unna denne ekstra kraftmengden, sier Bye.

Presser ned prisen

Kjernen i ordningen med grønne sertifikater er at alle forbrukerne, unntatt den kraftkrevende industrien, må betale litt mer over strømregningen. Disse pengene blir brukt som tilskudd til dem som bygger ut ny ren kraft. Resultatet kan bli at norsk kraftproduksjon øker med omtrent 10 prosent til 2020, samtidig som etterspørselen ikke stiger

- Resultatet av denne politikken er at kraftprisen vil falle. Gasskraftverkene vil fortsatt stå stille eller gå for halv maskin. Kraftverkene og eierne deres vil tape penger. Gjennom Statoil og Statkraft er staten den helt dominerende eieren av gasskraften. Staten og kommunene eier nesten hele vannkraftproduksjonen, sier Bye.

Dårlig nytt for Kårstø

For konserndirektør Grundt i Statkraft blir ikke investeringen i gasskraft noe bedre av ny kraftutbygging med subsidier.

- Enhver økning i krafttilgangen presser isolert sett prisene ned. Det ligger her ikke an til en tilsvarende vekst i etterspørselen, så dette drar i retning av lavere priser. For gasskraftverket på Kårstø er ordningen en dårlig nyhet, sier han.

Han mener likevel det blir for snevert bare å se på ordningen med grønne sertifikater isolert. Det vil skje andre ting samtidig. Han peker på at flere kabler til utlandet, økte investeringer i kraftkrevende industri og mer elektrifisering av sokkelen kan bidra til å øke etterspørselen etter kraft.

I et intervju med Aftenposten 19. juni satte olje- og energiminister Ola Borten Moe sin lit til at industrien, sokkelen og større forbruk blant folk flest skal ta unna all den nye kraften.

- Men hvis andre forhold i det nordiske kraftmarkedet ikke endrer seg, får vi en overkapasitet som presser prisene ned, sier Grundt.

— Er du enig med den offentlige energiutredningen som sier at det er sannsynlig med et betydelig kraftoverskudd i Norge og Sverige etter 2020?

- Jeg deler den vurderingen. Men sannsynligheten avhenger av mange forhold i det nordiske og europeiske kraftmarkedet.

Kraft- produsenter taper milliarder

Ny kraftutbygging til 2020 kan senke kraftprisen så mye at staten og kommunene årlig vil tape et tosifret milliardbeløp.

Fagdirektør Torstein Bye i Statistisk sentralbyrå og professor Eirik S. Amundsen ved Universitetet i Bergen har anslått kraftverkseiernes tap på grunn av lavere priser som følger av økt kraftproduksjon, som igjen følger av grønne sertifikater.

De har tatt utgangspunkt i kraftbørsens fremtidspriser for 2017 på rundt 35 øre pr. kilowatt-time (kWh). Denne prisen er dannet ved at markedet legger til grunn ordningen med grønne sertifikater og de statlige målsetningene om å spare strøm.

De ser denne prisen i forhold til kostnadene ved å bygge ut ny kraft, og antar at en viss økt etterspørsel frem til 2020 vil bringe kraftprisen opp mot denne kostnaden. De anslår kostnaden ved ny fornybar kraft til 50-60 øre/kWh.

- Det betyr at kraftprisen frem mot 2020 kan bli 10 -15 øre lavere enn den ville vært uten sertifikatordningen, sier Bye.

Eierne av norsk kraftproduksjon er staten og kommunene, og de får tapet ved lavere priser.

- Stat og kommuner vil dermed sammen kunne tape mellom 13 og 20 milliarder kroner hvert år på grunn av den grønne sertifikatordningen. Dette betyr at Regjeringen og Stortinget fører en energipolitikk som svekker inntektene i offentlig sektor med store beløp. Økonomisk sett virker ikke dette veldig fornuftig, sier Bye.

Anslaget ble gjort i en artikkel i Økonomiske analyser fra Statistisk sentralbyrå i juni i år.