En liten hær av journalister og fotografer hadde samlet seg ved SAS-hovedkvarteret på Kastrup, men det var dårlig med pålitelige og kildebelagte opplysninger.

Den klareste uttalelsen i løpet av en lang dag med mye venting og spekulasjoner sto SAS' styreleder Fritz Schur for, men da var det ennå tidlig på dagen. Til Danmarks Radio sa han at forhandlingene med fagforeningene «går riktig skidt».

Tidlig på kvelden satte Schur seg på flyet til Stockholm sammen med to medarbeidere. Ifølge Dagens Nyheter skulle han i krisemøte med bankene som har stilt harde betingelser for å forlenge kreditten til SAS.

Dette kan bety at SAS-styret innser at de ansattes representanter ikke kan strekke seg lenger og vil sondere med bankene om hvorvidt innsparingene er tilstrekkelige.

Rykter

Men Schurs uttalelser om fastlåste forhandlinger og hans senere reise til Stockholm forsterket inntrykket av nervekrig og forestående krise og sammenbrudd. SAS beordret tankene på flyene fylt opp, sånn at de kommer seg hjem til sine baser og ikke blir strandet på utenlandske flyplasser hvis konkursen skulle bli et faktum rundt midnatt.

De kabinansatte ble også utstyrt med ekstra reisepenger for å kunne overnatte ute og ta seg hjem igjen ved en eventuell stans i virksomheten. SAS sa dette var normal prosedyre, situasjonen tatt i betraktning.

Ved 18-tiden meldte Danmarks Radio at pilotene i de tre skandinaviske landene, som eier rundt halvparten av SAS, hadde levert sitt siste «tilbud», angivelig et forslag om å kutte lønnen med 10 prosent og øke arbeidstiden med 15 prosent.

Dette betyr i så fall mer arbeid for mindre lønn, og er således på linje med grunntonen i det kuttforslaget som konsernledelsen i SAS la fram sist mandag, som et tilnærmet ultimatum. Men det var ved 19-tiden ikke klart om «tilbudet» fra pilotene medførte nok innsparinger.

Siste frist

På ettermiddagen ble det også at klart at styret mente alvor med sin frist, og at det ville bli fattet en beslutning om SAS' umiddelbare framtid ved midnattstid.

Konsernledelsen i SAS la mandag fram et forslag til en dramatisk sparepakke for å få forlenget livsviktige bankkreditter. SAS skal kutte kostnader med tre milliarder svenske kroner. For å nå dette målet, skal 800 ansatte i administrasjonen sies opp. De øvrige 9.000 ansatte i selskapet er forespeilet lønnskutt fra 12 til 15 prosent og mer ugunstige vakter.

SAS skal selge ut underliggende virksomheter, som selskapet som håndterer bakketjenester, samt kvitte seg med bygg og eiendommer og andre verdier som ikke direkte berører kjernevirksomheten. Widerøe vil også bli solgt som en del av pakken, som skal frigjøre ytterligere tre milliarder kroner.

Dersom SAS innstiller sine flyginger, blir følgene enorme, særlig i de tre skandinaviske landene. Hele 15.000 ansatte kan mistet jobben, titusenvis av billetter blir ugyldige og over 200 fly settes på bakken.

SAS har tusen avganger daglig, og ringvirkningene av en driftsstans er mildt sagt uoversiktlige.

Som normalt

På Gardermoen flyplass gikk alt sin vante gang søndag ettermiddag og kveld mens forhandlingene mellom ledelsen og fagforeningene i SAS pågikk for fullt på Kastrup. Men flere av de reisende var litt bekymret for at det skulle komme en konkurserklæring før de hadde fått satt seg på flyet.

— Jeg var litt redd for at jeg ikke skulle komme meg hjem. Jeg fulgte med på nyhetene helt fram flytoget gikk. Det høres jo dramatisk ut, sier Mathilde Bjørkås fra Stavanger til NTB.

Flere reisende fortalte NTB at de hadde valgt SAS framfor andre for å støtte det skandinaviske flyselskapet og forhåpentligvis forhindre en konkurs.

Passasjerer som har betalt leiebil eller hotell samtidig med flybilletten, får penger tilbake ved en eventuell SAS-konkurs. Er regningen betalt med kredittkort, og varer mer enn 24 timer, er beløpet sikret av Reisegarantifondet. Normalt er det bankene kortet er utstedt i, som dekker varer som ikke blir levert, i dette tilfellet en flyreise.