Europas største banker trenger i alt 106 milliarder euro for å nå opp til en kapitaldekning på 9 prosent, ifølge EBA. Norges største bank, DnB NOR, har en dekning på 7,9 prosent.

Det betyr ifølge EBA-oversikten at DnB NOR har et behov for økt kapitalbeholdning på 1,32 milliarder euro, tilsvarende drøyt 10 milliarder kroner, for å møte EUs nye krav.

Konklusjonen kommer frem etter at DnB NOR deltok i EBAs test av soliditeten i europeiske banker som har gitt lån til europeiske land. Disse må ha en bufferkapital på minst 9 prosent målt mot bankens totale plasseringer i såkalte risikovektede aktiva.

— Kapital tilgjengelig

Den norske banken bekrefter den tilsynelatende underdekningen av kjernekapitalkravet, men poengterer at den ikke har noen statsobligasjoner i sin portefølje som er blitt nedgradert.

- Vi vil nær sagt over natten overføre den nødvendige økningen i kjernekapitalen fra eierselskapet. Det er derfor ikke behov for tilførsel av kapital utenfra, sier konsern- og finansdirektør Bjørn Erik Næss til NTB.

DnB NOR-konsernet har valgt å beholde en stor del av sin likviditetsreserve i holdingselskapet DnB NOR ASA for raskt å kunne overføre kapital til DnB NOR Bank og andre underselskaper ved behov. Næss poengterer at det i dette tilfellet er et spørsmål om hvor pengene befinner seg, og ikke om pengene eksisterer.

— Vi anser derfor at vi har bestått denne EBA-testen, sier han.

Rekapitalisering

DnB NOR trenger nesten like mye som de fire svenske storbankene SEB, Handelsbanken, Nordea og Swedbank til sammen, ifølge EUs bankmyndighet.

Aller verst ser det ut for greske og spanske banker som trenger henholdsvis 30 og 26 milliarder euro.

De italienske bankene må øke sin kapital med 15 milliarder euro.

EU-lederne ble på sitt toppmøte i Brussel onsdag enige om en rekapitalisering av europeiske banker. Detaljene om avtalen er ikke ferdigbehandlet, men rekapitaliseringen skal være avsluttet innen utgangen av juni neste år.

Bankene som må øke egenkapitalen skal i første rekke selv hente inn penger i markedet eller omstrukturere gjelden. Klarer de ikke finne nok penger på denne måten, skal det søkes hjelp hos nasjonale myndigheter. Kun i siste instans skal EUs krisefond EFSF stille opp med penger. (©NTB)