Hadde man gjort nok for å redde vestlands— ikonet Foto Knudsen? Hva hadde gått galt?

Med digitaliseringen kunne mange fysiske produkter erstattes av datasignaler som lett overføres elektronisk gjennom ledninger eller som radiobølger. Dette innledet solnedgangen for mange fysiske produkter, og den har omfattet mange deler av mange bransjer.

For fotobutikkene kom solnedgangen med introduksjonen av digitale kameraer. Disse trengte ikke filmruller og ble like gjerne solgt av elektronikk-kjedene som fotobutikkene. Dette utfordret både filmprodusenter og fotobutikker.

I fjor søkte for eksempel den gamle og ærverdige amerikanske film- og kameraprodusenten, Kodak, konkursbeskyttelse. I de senere årene, med introduksjonen av smarttelefoner, nettbrett og elektroniske bilderammer, kombinert med svært enkle måter å organisere og dele bilder på via internett, så synes papirformatet for alvor å stå for fall. Turene innom fotobutikkene blir sjeldnere, inntektene krymper, og nå kom turen til Foto Knudsen.

Men dette er bare én av mange bransjer som står overfor digitaliseringens utfordringer.

Konkurs eller nettet

Bokhandlere har tradisjonelt levd av å selge papirbøker, men bøker leses stadig oftere digitalt.

I 2010 kom for eksempel Encyclopedia Britannica ut på papir for siste gang, etter å ha blitt utgitt i bokform siden 1700-tallet.

Den 31. desember fikk de følge av det nesten 80-år gamle magasinet Newsweek som da gikk over til ren nettdistribusjon — det mest leste magasinet av sitt slag. Og elektroniske bøker og magasiner trenger man ikke gå i bokhandelen for å kjøpe - de laster man ned over nettet.

I 2011 gikk USAs nest største bokkjede,

Borders, konkurs med sine 640 butikker etter mer enn førti år i bransjen. I januar ble Notabene med sine 139 butikker her hjemme begjært konkurs.

Lignende utfordringer står også mange andre butikkjeder overfor. Musikk på CD erstattes av digitale filer og dermed reduseres behovet for musikkjedene.

Sparebanken Vest kutter

Filmer på DVD, BlueRay og andre fysiske formater erstattes og den tradisjonelle video-butikken må finne andre inntektskilder.

Også tradisjonelle tjenester er i stor omveltning. De klassiske skranketjenestene i bank er i ferd med å erstattes helt av nettbank på pc og mobil.

Nylig kunngjorde Sparebanken Vest at de kutter 60 årsverk, delvis grunnet sterk økning i mobilbank. DNBs styre besluttet i januar at 36 av 180 filialer skal legges ned de neste to årene av tilsvarende årsaker.

Omstillingen gikk for fort, sier mange, vi klarte ikke endre oss. Om den har gått fort, så er det lett å glemme at mange trodde det skulle gått mye fortere.

Med nettets ankomst på midten av nittitallet ble verden grepet av begeistring over de nye mulighetene. Finansmarkedene nærmest kastet penger etter alle, mulige internett- selskaper i den tro at disse ville vokse inn i himmelen på en lynrask digitaliseringsbølge.

Bare et nettsted (et «dot-com») hadde mange besøkende, så ble det ansett som svært verdifullt, selv om det aldri hadde tjent en krone, og ei heller kunne vise til konkrete planer for hvordan det skulle gjøre dette.

I år 2000 mistet euforien sin kraft og den såkalte dot-com-boblen sprakk og aksjemarkedene stupte. Inntil videre hadde de fysiske enhetene «vunnet» - det var disse som faktisk kunne vise til inntekter og man lo av luftslottene av digitale drømmer.

Nå, drøyt ti år senere, kommer tsunamien som ble skapt av jordskjelvet i finansmarkedene i 2000. Over tiåret har mye skjedd. Internett er blitt ennå mer utbredt og brukes i alle befolkningslag. Banker og andre har etablert tryggere vilkår for å handle over nettet.

Mange tjener penger

Og ikke minst har man fått gode og etter hvert velkjente forretningsmodeller for å få inntekter fra nettet - enten via reklame eller brukerbetaling. Reklame betyr at nett- steder faktisk nå kan tjene meget godt på internettrafikk uten å ta betalt av de besøkende - disse må bare tåle litt reklame.

Google er kroneksempelet på en nettvirksomhet som har profesjonaliserte dette. På mikrosekunder auksjonerer de bort sine reklameplasser på skjermen når du skriver inn ditt søkeord. Søker du «bildekk priser» dukker ikke bare søkeresultatene opp, men du får også annonsene med tallrike tilbud på dekk.

Alternativet til reklame er at brukerne betaler for å besøke nettsteder eller laste ned innhold.

Mens gratis var nittitallets mantra, er det nå vanlig å betale for alt, både et eksemplar av Newsweek, en Bjørn Eidsvåg låt fra iTunes eller tilgang til filmer fra NetFlix. Verken annonsør- eller brukerbetaling var aksepterte og etablerte alternativer før. Og med disse endringene har inntektene gradvis og i stadig raskere takt flyttet seg fra den fysiske til den digitale arenaen. Og med det lo digitaliseringen sist.

Om Foto Knudsen ikke er i godt selskap, så er de i hvert fall i et stort selskap - blant de tallrike digitaliseringens ofre.

KONK 2: Heller ikke Kodak, en gang verdens største filmprodusent, overlevde.