— Helvete heller, den siste plansjen forsvant, sa Didrik Munch.

Direktøren i Schibsted Norge hadde akkurat holdt et foredrag om mediebransjen og de nye digitale mulighetene, da teknikken stokket seg.

I en tid hvor Schibsted-ledelsen har signalisert at det skal satses på digital kompetanse blant de ansatte, var det noe komisk over den digitale smellen Munch gikk på på tampen av sin powerpoint-presentasjon. Deltakerne på Bergen Næringsråds årskonferanse brøt da også ut i latter, mens Munch gjorde sitt beste for å hente seg inn igjen.

Gir ikke opp papiret

Før teknosmellen hadde Munch snakket varmt både om papiravisen og de nye mulighetene.

— Vi snakker ikke papiravisen ned, jeg snakker den opp! Men vi kan ikke tro at den skal bære oss inn i den nye tiden, sa konsernsjef Munch.

Han viste i sitt foredrag også til musikkindustrien, hvor nye teknologiske dippedutter gradvis har overtatt for hverandre.

— Innen mediabransjen forsvinner ikke det ene når det andre kommer. Vi en i periode hvor alle mediekanalene lever parallelt i beste velgående, sier Munch.

— Papiret vil ikke leve alene

Mediesjefen er nå ansvarlig for å kutte 400 millioner kroner i de regionale mediehusene i Norge, som tradisjonelt har basert seg på sine papiraviser.

— Jeg tror ikke på papiravisens død, men den kommer ikke til å eksistere alene. Papiravisen kommer til å være en viktig kanal i mange år, men den kommer ikke til å leve alene, sier han.

VG halvert

Han viser til opplagstall for VG, som rundt år 2002 hadde i underkant av 400.000 i opplag.

— Nå er opplaget omtrent halvert, sier Munch.

Trenden for papir er heller ikke lystig lesning. I 2001 leste 40 prosent av nordmenn i alderen 15-19 VG på daglig basis.

Ti år senere er disse blitt 25 til 29 år. Kun 14,7 prosent av dem leser nå VG daglig.

— Betaler godt i papir

Det positive for mediebransjen er utviklingen på digitale plattformer. Her er det en god vekst i antall brukere.

Problemet er at betalingsvilligheten fra annonsørene er langt lavere.

— Slik situasjonen er nå, betaler folk relativt dyrt for å annonsere i papiravisen - selv om det er vel verdt det! legger Munch til.

- Samme problem som Facebook

Han viser til at dersom annonsører er villige til å betale 100 kroner for en bruker på nett, så er de kun villig til å betale 11 kroner for en bruker fra datamaskin, og kun et par kroner for en mobilbruker.

— Det var dette Facebook også merket da de kom på børs, sier Munch.

Verdien på Facebook stupte etter børsnoteringen da folk stilte spørsmål ved om Facebook hadde en god nok betalingsplattform for mobil etter hvert som stadig flere brukere gikk over dit.

Vekst i Kristiansand

På hjemmebane viser Munch til at man i Kristiansand har innført en betalingsmodell for Fædrelandsvennen hvor kundene må betale for en totalpakke med papiravis og nettilgang.

— Som eneste avis i verden, kommer vi til å budsjettere med en liten opplagsvekst neste år for Fædrelandsvennen. Årsaken er at folk vil ha begge deler, sier Munch.