Først vil jeg si at dette er en pressekonferanse som vi helst ikke ville holdt og som ikke burde vært nødvendig. Og av hensyn til Telenor er det veldig uheldig å komme i en situasjon hvor vi må ha en slik pressekonferanse, også i vårt forhold til Næringsdepartementet.

Jeg vil si at så lenge jeg har vært i denne rollen, har vi hatt et utmerket samarbeid og veldig gode relasjoner med næringsdepartementet og statsråd Giske. Det har vi også ambisjoner om å ha fremover, og det skal vi klare. Det er imidlertid behov for å ha den, denne pressekonferansen, på grunn av en del uklarheter som er ute i media og en del spekulasjoner som er urimelige i media sett fra vårt synspunkt og behov for å få frem de faktiske forhold, rett og slett.

Først vil jeg si at dette er en pressekonferanse som vi helst ikke ville holdt og som ikke burde vært nødvendig

Jeg hadde i går ettermiddag og i morges møte med statsråd Giske og embedsverket, som jeg ba om for å gå gjennom saken og for å se hvordan vi så på de faktiske forhold, og det var møter som var nyttige, særlig for den fremtidige relasjon men også nyttig for å få avklart at vi ser litt ulikt på en del ting knyttet til denne saken. Det er en sak som da har skapt utfordringer for departementet og statsråd Giske og for oss, men som må sees som et isolert tilfelle, vil jeg velge å mene.

Det dreier seg om salget av TV2 fra A-pressen. Og Telenor har i lengre tid vurdert det slik at eierskap for oss i produksjon av TV ikke er langsiktig forenlig med vår rolle som distributør, det er et synspunkt vi har gjort kjent lenge og som for så vidt jeg også har diskutert med statsråd Giske ved flere anledninger og hvor han er 100 prosent enige i den vurderingen, som mange andre også er i det politiske miljø, vi er kjent med det.

Det har vært arbeidet med denne saken i Telenor i lengre tid, med hensyn til hvordan skal vi forholde oss til vårt eierskap indirekte i TV2 gjennom A-pressen. Hvordan skal vi forholde oss til vårt eierskap i Apressen som vi også egentlig ønsker å komme oss ut av, men på en god måte, for A-pressen. Og vi har arbeidet med alternative løsninger gjennom A-pressen for hvordan TV2 skal posisjoneres. Vi har jobbet med et annet alternativ primært tidligere, men så ble det alternativet som nå er besluttet, det fremkom fordi Egmont ønsket å utnytte sin forkjøpsrett, som de har hatt siden A-pressen og Egmont fikk sine respektive 50 prosent eierskap i TV2. Den forkjøpsretten har ligget som en begrensning på handlefriheten, hvis du ønsket andre løsninger. Nå er vi fornøyd med resultatet slik det ble, Egmont har helt fra starten i TV2 demonstrert at de er en langsiktig eier og de har demonstrert en profesjonalitet i synet på TVs utvikling som vi tror kommer til å være veldig bra for Tv2 fremover.

I mine samtaler med Giske i løpet av det siste år, er også han enig i at Egmont er en god eier. Det han har gitt uttrykk for hele tiden til meg, ved flere samtaler er at vi må ikke selge Egmont ut av landet. Det er et synspunkt vi har vært kjent med hele tiden og som har sin begrensning i Egmonts forkjøpsrett. Personlig må jeg si at jeg var TV2s styreformann i fem år, jeg kan godt i at i den tiden hadde jeg håp om at vi kunne få et norsk medieselskap som satset på TV, men det som ble resultatet ble at Schibsted solgte seg ut, med det solgte også det selskapet seg ut som man kunne tenke seg hadde en langsiktig posisjon innenfor TV. Men tilbake til realiteten, Egmont hadde forkjøpsrett og den ble utnyttet.Det er mitt syn på vår posisjonering i A-pressen, ønske om å komme oss ut på eiersiden og nå er vi der i og for seg vi ønsker å være og vi tror at den løsningen som er funnet også er god for A-pressen, den er god for TV2 og det er en etter vår mening den beste løsning for Telenor, hvilket er Telenors ansvar.

Og da kommer jeg over på det denne saken også har dreid seg om, nemlig utøvelse av statens eierskap. I denne prosessen har vi vel fått demonstrert hvor viktig det er at staten er pinlig korrekt i utøvelsen av sin eierrolle. Og som jeg har sagt offentlig før, statsministerens presisering i løpet av denne prosessen har vel i og for seg vært den beste demonstrasjon på at slik tenker staten med hensyn til utøvelse av eierskapet sitt. Klar rolleforståelse om hvem som har ansvaret for hva i forholdet mellom staten som eier og styrene i bedriftene hvor staten er inne som deleier. Og det er vel det som er satt på spissen i denne saken, selv om jeg innledningsvis vil si at pass på å ikke overdrive det prinsipielle fordi statsministeren har vært så presis.

Det som er skjedd tror jeg det er nødvendig for meg å gå igjennom av hensyn til at jeg har en plikt til å få frem de faktiske forhold slik jeg har vært gjennom dem, og også de vurderinger vi har gjort underveis. Jeg har hatt mange samtaler med Giske som jeg har nevnt om vårt eierskap i TV2 og det som skjedde var at han ringte meg midt i desember og kom med en telefon som sa at han hadde hørt at det var forhandlinger og at det var om å gjøre om at ikke vi solgte TV2 til utlandet. Det var et synspunkt som jeg sa til ham at det vet jeg du mener, det har du klargjort mange ganger, det som skjer nå er en forsøk på å løse den eiersituasjonen som er, hvor A-pressen har valgt å gå inn og kjøpe Edda, og som følge av det har A-pressen et finansieringsbehov og A-pressens eiere, Telenor og LO er enige om at den beste måten å komme gjennom dette på er å selge TV2 slik at A-pressen har finansiell muskel til å kjøpe Edda. Og vi hadde klargjort lang tid i forveien at Telenor var ikke interessert i åp komme inn med mer penger i A-pressen, av de grunner som jeg tidligere har nevnt.Det ble innkalt til møte i departementet den 23.12 som Fredrik Baksaas og jeg hadde hvor vi gikk gjennom denne saken, hvor statsråden gjentok sinne synspunkter og vi diskuterte hvorvidt det var andre alternativer og Fredrik Baksaas gikk nøye gjennom hele vår strategi og tekningen rundt det og hvorfor det er riktig av Telenor å gå ut av TV.

Det møtet førte til at det ble noen flere telefonsamtaler, fem stykker gjennom romjulen til meg med understrekninger av viktigheten av at vi ikke solgte selskapet ut av landet. På NHOs årskonferanse, hadde Giske en samtale med Baksaas hvor han understreket det samme. Så ble Baksaas og jeg innkalt til møte den 5. klokken 1730, Baksaas kunne ikke være tilstede, så jeg var alene der.

Det ble et møte hvor vi var igjennom de samme diskusjonene for så vidt om en ønsket løsning som jeg ikke så var mulig og en vurdering av situasjonen hvor den politiske situasjonen også ble klart understreket fra Giskes side, hvor han mente at en beslutning av denne karakter ville skade Telenors omdømme i Norge. Han understreket at han ikke hadde instruksjonsrett, og det noterte jeg, det bør man normalt ikke understreke. Han var innom at han ikke kunne gjøre noe med styret, og når det ble sagt, valgte jeg å si at det vil jeg ha i protokollen, da sa statsråden at han ikke hadde ment å si at det hadde noe å gjøre med styret.

Det møtet førte til at det ble noen flere telefonsamtaler, fem stykker gjennom romjulen til meg med understrekninger av viktigheten av at vi ikke solgte selskapet ut av landet

Det ble som følge av avisomtaler ble det nødvendig for meg å be om et møte med LO-sjefen, dagen etter, på fredagen, fordi jeg måtte forsikre meg om at LO og Telenor fortsatt hadde den oppfatning som lå i avtalen om at vi ville realisere dette salget til Egmont, hvis avtalen med Egmont som ennå ikke var ferdigforhandlet, hvis den var tilfredsstillende for eierne, for Apressen. Vi forlot hverandre i erkjennelse av at vi hadde samme oppfatning, men i det møtet diskuterte vi de uttalelsene som var kommet og det var en usikkerhet hvorvidt det var et regjeringssynspunkt eller et statsrådssynspunkt. Jeg hadde bedt om at vi måtte ha et styremøte i denne saken, på lørdagen, dette er jo den 7. fordi vi selv om det ikke formelt sett var nødvendig, fordi styret i Telenor hadde gitt administrasjonen fullmakt til å inngå til å slutte seg til en avtale i henhold til retningslinjene som var trukket opp. Formelt sett var det ikke nødvendig med et styremøte, men fordi dette var så politisk betent kan man si, så ville jeg ha også den dimensjonen belyst i styret, slik at hele styret kjente til at statsråden vår hadde sagt at dette kunne få store renommémessige konsekvenser for selskapet.

Så jeg vi hadde da styremøtet klokken tre den syvende, jeg fikk imidlertid kvart på seks den sjette, jeg sendte en sms til statsministeren og spurte om det var synspunkter fra Regjeringen på salg av TV2 og jeg fikk en telefon klokken kvart på seks med en setning fra statsministeren, ingen diskusjon, jeg sa ikke et ord, annet enn at jeg har hørt hva du har sagt. Og da sa statsministeren at regjeringen har ingen mening om salg av TV2 til Egmont, det er styrene i LO og Telenors ansvar. Dette har jeg sagt offentlig jeg har også sagt at jeg ringte tilbake og spurte om jeg kunne si det til pressen, for jeg visste at dette kom til å bli en sak og da fikk jeg beskjed tilbake om det kan du si, men setningen lyder som følger: Regjeringen har intet syn på denne saken på salg til Egmont, det er styrenes ansvar. Det er også Giskes syn.

Så hadde vi styremøte, men forut for styremøte, i sakens helhet så er det nok korrekt fra meg å fortelle at jeg fikk to SMSer, som den ene understreket at saken skulle opp i regjeringens underutvalg, og den andre understreket at saken skulle behandles av regjeringen. Det skapte ikke noe usikkerhet hos meg, men jeg ønsket å få visshet om at det ikke var noe i det og ringte derfor regjeringsråden og spurte om det var realiteter i at det skulle opp i regjeringens underutvalg og eller i regjeringen og fikk beskjed om at saken skulle behandles på normal måte av styret.

Vi hadde da styremøte og gikk igjennom alle sider ved dette og jeg redegjorde i detalj for hva som hadde foregått og hva som var sagt og jeg sa også at det var blitt sagt på en slik måte at jeg måtte oppfatte det sånn ast dette kunne få konsekvenser for styret. Så er det riktig å si at jeg i møte med Giske i går og i dag har sagt alt det jeg nå sier og andre ting. Men jeg har også sagt at jeg kommer til å måtte si at jeg hørte at han sa og det står for øvrig også i referatet fra i departementet at han ikke kunne gjøre noe med styret nå, og når jeg hørte det så ba jeg om å få det protokollert , men jeg sa til Giske at jeg ville si det, men at jeg også skal si at han ikke hadde ment det slik og det er for så vidt fair enough. Men jeg oppfattet det sånn, og derfor spurte jeg, hadde jeg ikke spurt om å få det protokollert hadde dette vel stått i min bevissthet som et synspunkt som kunne få konsekvenser.

Men nok om det, det er de forholdene jeg ønsker å redegjøre for. Det er lansert i pressen at Telenor driver en kampanje mot Giske og en kampanje av en eller annen form for karakter. Det gjør vi overhodet ikke, det gjør vi selvfølgelig ikke, og en av grunnene til at vi ikke gjør det er at vi er opptatt av å ha et godt forhold til både departement og statsråd og regjering, det er vi avhengig av og det har vi ansvar for.

Det er min redegjørelse. Da er det spørsmål.

Harald Norvik orienterte fredag pressen om sin og Trond Giskes rolle i forbindelse med TV2-salget.
HENNING CARR EKROLL