En 193 meter høy såkalt SPAR-plattform skal bygges til gass— og kondensatfeltet Aasta Hansteen utenfor Norskekysten. Feltet ligger på hele 1300 meters havdyp, med tøffe værforhold 30 mil utenfor Helgeland.

Bildet øverst i saken viser hvordan gigantplattformen ville ruvet over Oslo.

Aker i finalen

Aker Solutions kjemper om oppdraget. Får de tilslaget, vil de trolig bygge størstedelen av skroget i Korea, mens ferdigstillelse gjøres på Kværner Stord.

Aker Solutions og franske Technip er plukket ut av Statoil til å levere konkurrerende løsninger. Endelig vinner skal utpekes senere i år.

Dersom det norske selskapet får tilslaget, vil de trolig velge et verft i Korea for bygging av størstedelen av skroget, mens ferdigstillelse vil skje ved Kværner Stord. Det sier direktør for teknologi og tidligfase, Henning Østvig, til Aftenposten.no.

Størst

Plattformen blir den største i sitt slag, og blir den første dypvannsutbyggingen i Norskehavet. Utbyggingen er på tre ganger større dyp enn noe annet felt på norsk sokkel med plattformløsning.

En SPAR-plattform er en flytende plattform med et sylinderformet understell.

De fleste plattformer av denne typen befinner seg i Mexicogulfen. Understellet blir på hele 193 meter, hvorav 170 meter stikker under havoverflaten.

Plattformen skal forankres med polyesterliner, som på grunn av lav egenvekt vil gå rettere fra forankringspunkt til plattform enn kjetting, og dermed gi mindre bevegelse av den flytende plattformen.

Stål og bue

Stigerørene, som bringer gassen fra brønnen opp på plattformen, vil bli laget av stål og bygget i bue mellom havbunnen og plattformen for å tåle de bevegelsene linene ikke kan forhindre.

— Dette er trolig den eneste stigerørsteknologien som kan møte de store utfordringene på Aasta Hansteen-feltet, sier direktør Østvig til Aftenposten.no.

Siden det ikke er annen infrastruktur i dette området av Norskehavet, vil understellet bygges med lagertanker for kondensat, for senere skipstransport. Gassen vil bli transportert via en ny rørledning til Nyhamna.